Fremtidens pensjonsordning for offentlige ansatte – nå må vi ta debatten!

Offentlig ansatte er vant med en pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn, forutsatt minst 30 års offentlig tjeneste og fratreden ved 65 år. Mange har fått samme pensjon selv om de går av med AFP tidligere enn dette også. I realiteten er offentlig tjenestepensjon bygd opp ved at folketrygden yter det folketrygden skal, så dekker den offentlige tjenestepensjonen differansen mellom folketrygden og 66 prosent av sluttlønnen din.

Eksisterende system har en sterk sosial profil. Hvor mye som utbetales i pensjon ved pensjonsalder har liten sammenheng med hvor mange år du har jobbet, så lenge du har jobbet mer enn 30 år. Det har på denne måten utjevnet mange av forskjeller forårsaket av at mange arbeidstakere ikke har kunnet, eller ønsket, å jobbe fullt hele livet. Folketrygden har også et garantert minimumsnivå.

De som er født i 1959 eller senere kommer dårligere ut

Denne garantien om 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon er nå i ferd med å forsvinne for offentlig ansatte. Det er kun personer født i 1958 eller tidligere som hittil er sikret dette pensjonsnivået. Personer født i 1959 eller senere risikerer lavere pensjon hvis dagens pensjonssystem opprettholdes. Jo yngre du er, jo dårligere pensjon får du. F.eks. vil en person født i 1970 måtte jobbe til han/hun er over 71 år for å få 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Hvis denne personen går av med pensjon ved fylte 67 år, vil pensjonen kun utgjøre litt over 60 prosent av sluttlønnen. Årsaken til dette kommer jeg til rett nedenfor.

Arbeidstakerne vant forhandlingene om pensjon i 2009

Fagforeningene forhandlet sist om pensjon i 2009. Dette endte med streik da arbeidstakerne ikke aksepterte regjeringens forslag. Arbeidstakerne vant frem. Siden den gang har det kun skjedd mindre endringer i den offentlige pensjonsordningen.

Levealdersjustering i folketrygden fra 2011

Folketrygden ble imidlertid endret pr. 2011 etter et forlik i Stortinget. Hovedårsaken til endringen i folketrygden er at vi lever lengre enn før. En person født i 2010 forventes nå å leve ca. 4 år lengre enn en som er født i 1990. Den største endringen i pensjonsforliket i 2011 kalles ”levealdersjustering”. Den ekstra levetiden må fordeles mellom arbeid og pensjonstilværelse for at du skal få samme årlige pensjon som tidligere. Folketrygdens kostnadsnivå skal over tid være en fast prosentsats av verdiskapningen i samfunnet.

Hovedtariffavtalen ble ikke endret – gir uønskede effekter for offentlig ansatte

Den offentlige tjenestepensjonen er som sagt satt sammen av rettigheter etter folketrygden og etter hovedtariffavtalen. Folketrygden ble som nevnt endret i 2011, mens hovedtariffavtalen ikke er endret i tilsvarende grad. Dette skaper en del uønskede effekter.

Levealdersjusteringen vil i mange tilfeller slå hardere ut for offentlig ansatte enn andre. En som er født i 1970 vil ha fulle rettigheter i folketrygden etter 69 år og 10 måneder, mot 67 år i dag, men samme person må jobbe til han/hun er over 71 år for å få fulle rettigheter i den offentlige pensjonsordningen, forutsatt dagens prognoser for levetid for det årskullet. Denne forskjellen blir større for yngre årskull.

I folketrygden får du høyere årlig pensjon hvis du står lengre i jobb enn aldersgrensen som er normert for stillingen din. I den offentlige pensjonsordningen vil det å stå lengre i jobb bety mindre for fremtidig pensjon. For mange vil det å stå utover aldersgrensen bety at du får omtrent samme årlige pensjon som om du hadde gått av ved aldersgrensen. Det er derfor ikke noe økonomisk incitament for de fleste offentlige arbeidstakere i dag å stå utover aldersgrensen.

Forslag til ny offentlig pensjon i 2015

Et utvalg oppnevt av arbeids- og sosialdepartementet kom derfor i 2015 med utkast til hvordan ny offentlig pensjonsordning kunne organiseres.

Hovedelementene i forslaget kan oppsummeres til:

Den levealdersjusteringen som ble vedtatt i pensjonsforliket i 2011 innføres også i den offentlige pensjonsordningen på lik måte. Med dagens økning i forventet levealder betyr dette at yngre personer må stå lengre i jobb for å ta ut samme pensjon som eldre arbeidstakere.
Det blir total lønn over hele yrkeslivet som danner grunnlaget for pensjonen, og ikke kun sluttlønnen som i dag. Det blir tettere og klarere sammenheng mellom livslønn og pensjon. De som taper på dette er de som har hatt arbeidsår hvor de ikke har jobbet full tid, eller år de har tatt fri/permisjon.
Samordning mellom folketrygden og den offentlige pensjonsordningen fjernes. Du får full pensjon fra begge ordningene uavhengig av hverandre.
Reglene for opptjening blir kjønns-nøytrale, dvs. at f.eks. ved beregning av levetid, beregnes gjennomsnitt av levetid for menn og kvinner. Dette nuller imidlertid ikke helt forskjellen mellom menn og kvinner, se under.

AFP omdannes fra en tidligpensjon til en tilleggspensjon som varer livet ut.
Du kan ta ut pensjon og fortsette å jobbe uten at dette får konsekvens for pensjonen.

Du kan begynne å ta ut pensjon når du vil etter fylte 62 år. Du tar imidlertid selv risikoen for hva årlig pensjon blir. Jo tidligere du tar ut pensjon, jo mindre får du i årlig pensjon.

Større ansvar for egen pensjon

Det er viktig å få med seg at forslaget innebærer at arbeidstakeren selv får mye større ansvar for hva egen fremtidig pensjon blir.

Deltid straffer seg

Det vil alltid være vinnere og tapere når det skjer vesentlig endringer i et system som offentlig tjenestepensjon. De som vil være tapere hvis utvalgets forslag blir vedtatt, er personer som har jobbet mye deltid eller som har vært ute av yrkeslivet i kortere eller lengre perioder av livet. Kvinner vil generelt derfor komme dårligere ut enn menn, da kvinner tar permisjon fra jobb for barsel og omsorg. Kvinner jobber også vesentlig mer deltid enn menn. 40 prosent av kvinnene i Norge jobber deltid mot 17 prosent av mennene.

De som kommer best ut i forslag til ny ordning er de med mange yrkesår i 100 prosent stilling. Det er vesentlig flere menn enn kvinner som er i en slik posisjon.

Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn i snitt

Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom menn og kvinner har blitt vesentlig mindre de senere årene. Det er ikke så mange år siden at menn hadde nær 10 år lengre yrkesdeltakelse enn kvinner. For dagens yngre generasjoner er forskjellen mellom 2 og 3 år. Den forventes ikke å bli noe særlig mindre enn dette. Kvinner har også et gjennomsnittlig lønnsnivå som er lavere enn menn.

Akademikere lever lengst

Vi ser også at det er stor forskjell i deltidsandel, yrkesdeltakelse og levetid mellom yrkesgrupper. Vi vet at akademikere som gruppe både lever lengst og er mer friske mot slutten av arbeidslivet. Akademikere vil da som gruppe komme relativt godt ut av et nytt system. I motsatt ende ser vi at arbeidstakere i manuelle yrker ofte både faller tidligere ut av arbeidslivet og lever kortere enn gjennomsnittet.

Nye forslag tar ikke hensyn til forskjeller

De nye forslagene tar ikke hensyn til noen av disse forskjellene mellom kjønn og arbeidsgrupper. Den tar kun hensyn til et allment gjennomsnitt for hele befolkningen.

Arbeidsministeren vil holde pensjonsspørsmål utenom tarifforhandlingene

De nye forslagene har stort sett ligget urørt siden 2015. Det har vært noen flere utredninger, men ingen forhandlinger. Hovedsammenslutningene har i flere omganger bedt om forhandlinger, og at forhandlinger gjennomføres i forbindelse med et tariffoppgjør slik at det kan eventuelt holdes uravstemning blant medlemmene, og at arbeidstakerorganisasjonene beholder streikeretten. Arbeidsministeren har foreløpig ikke akseptert dette. Hun mener at det er best å avgjøre dette spørsmålet utenfor tarifforhandlingene. Om hun ønsker å gi arbeidstakerne streikerett på spørsmålet, er noe uklart. Hun har imidlertid meddelt hovedsammenslutningene om at hun høsten 2017 ”vil ta initiativ til en avsluttende prosess med mål om å komme fram til enighet om en løsning om offentlig tjenestepensjon med partene”.

Vi er nå kommet i en situasjon hvor pensjonsforliket i 2011 får negative konsekvenser for den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dette får effekt for de som er født 1959 eller senere. Denne aldersgruppen kan begynne å ta ut AFP i 2021. Samtidig har vi et forslag på bordet som har til dels store omfordelingsvirkninger.

Per Øystein Bentstuen, varamedlem Hovedstyret