Fra årets ILO-konferanse: Faglige rettigheter kun for de lojale?

Nordisk fagbevegelse engasjerer seg for demokrati på arbeidsplassen og i samfunnet. Årets ILO-konferanse behandler Hviterusslands brudd på faglige rettigheter og de nordiske organisasjonene fordømmer brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

FNs arbeidsorganisasjon ILO er i gang med den årlige arbeidskonferansen. Unio er en del av norske myndigheters delegasjon til konferansen. I år deltar Unio i komiteen som behandler etterlevelse av ILO-standarder, den såkalte applikasjonskomiteen. Basert på råd fra ILOs uavhengige eksperter diskuterer komiteen standardbrudd. Denne «globale arbeidslivsrettsaken» pågår i to uker og startet mandag 7. juni med gjennomgang av arbeidslivsstandarder i Hviterussland. Ekspertkomiteen beskriver Hviterussland som en av «verstinglandene». Landet har vært på ILOs radar i noen tiår og brudd på den frie organisasjonsretten er en av gjengangerne.

Ekspertene som har laget diskusjonsgrunnlaget for komiteens behandling viser til at organisasjonsfriheten kommer med så mange bindinger til myndighetene at frihetsdimensjonen ikke er reel. Sammen med tysk, fransk, spansk og nederlandsk fagbevegelse fordømmer de nordiske organisasjonene brudd på menneskerettigheter og -organisasjonsfrihet i Hviterussland.

Det er ikke spesielt populært å være på dagsorden i applikasjonskomiteen. Som andre land på komiteens «verstingliste» tok arbeidsministeren i Belarus klart avstand fra funnene og rettet oppmerksomheten mot ekspertkomiteen selv: Komiteens dokumentasjon var basert på usannheter og komiteen ble beskyldt for å være politisk motivert og mangle nødvendig nøytralitet – noe som ble fulgt opp av flere regjeringsrepresentanter og arbeidsgivergruppen.

I normalår møtes om lag 5000 representanter fra FNs 187 medlemsland sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter til 2 ukers arbeidskonferanse  – International Labour Conference (ILC) – på ILOs hovedkvarter i Genève. I 2020 holdt konferansen «korona-stengt», i år gjennomføres den digitalt. For å nå ILOs mål om å «fremme sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidsmarkedsrettigheter» forhandler partene om globale standarder og etterlevelse av standardene.

Regjeringsrepresentanter fra land som anklages for brudd gis mulighet til å forsvare seg mot anklagene. Landets arbeidslivsorganisasjoner og kollegaer fra andre land deltar med støtte til ekspertkomiteens funn eller regjeringenes skriftlige og muntlige forsvar på anklagene. Konklusjonene fra disse diskusjonene vedtas ved konferansens slutt (18-19. Juni).

Liz Helgesen, fagsjef, internasjonalt arbeid, i Unio.