- Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Kun tre av ti offentlig ansatte er menn, og mer enn én av tre kvinner jobber deltid.
- Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 86,1 prosent av menns månedslønn i 2015. Denne forskjellen har vært relativt stabil de siste 20 årene.
- 55 prosent av de med høyere utdanning i dag er kvinner, men utdanningsvalgene er fremdeles tradisjonelle. Få menn utdanner seg innenfor omsorg og undervisning, og få kvinner innenfor teknikk og naturvitenskap.
Fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Når lønnen for samtlige yrkesaktive er justert for stillingsbrøker, endte en gjennomsnittlig heltidsarbeidende mann med en månedslønn på 46.200 kroner i tredje kvartal i fjor. På samme tid tjente en kvinne til sammenligning 39.800 kroner i måneden, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvinnelønnen ligger dermed på 86,1 prosent av en manns inntekt, året før lå en kvinnelønn på 86,4 prosent av en mannslønn.
I offentlig sektor er lønnsnivået for ansatte med samme utdanningslengde som i privat sektor vesentlig lavere uavhengig av kjønn. Disse lønnsforskjellene er bakteppe når Akademikerforbundet fremmer sine lønnskrav foran hovedoppgjøret i 2016. Kravene sendes til hovedorganisasjonen Unio den 15. mars.
Frontfaget forhandler først
Det er imidlertid NHO og konkurranseutsatt industri som forhandler først med forhandlingsstart 7. mars. I april starter forhandlingene for Akademikerforbundets medlemmer i offentlig sektor. I privat sektor har Statoil ved inngangen til oppgjøret overraskende gitt bonus til samtlige ansatte, samtidig som mange har blitt oppsagt som følge av lave oljepriser. Dette gir en signaleffekt inn i oppgjøret om at det fortsatt er bedrifter som har overskudd og som evner å øke lønnen til ansatte.
Pensjon
Under et møte på arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) kontor torsdag 18.2.16, ble partene i offentlig sektor enige om å prøve å komme tilbake til forhandlingsbordet i løpet av våren. Arbeidsministeren signaliserte et håp om komme i mål i løpet av året. Mens ansatte i privat sektor for lengst er omfattet av nye pensjonsordninger, ble pensjonsreformen bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene brøt sammen i 2009. Tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor, som sikrer de ansatte en pensjon lik 66 prosent av lønna livet ut, har vært god for arbeidstakerne.
Etter at levealdersjusteringene ble vedtatt i 2010, har imidlertid de offentlige pensjoner også blitt påvirket. Bestemmelsen innebærer at pensjonen blir justert ut fra forventet levealder i hvert årskull. Siden levealderen er forventet å stige, vil yngre ansatte måtte jobbe stadig lenger for å oppnå samme pensjon som sine eldre kollegaer.
Denne utviklingen er hovedårsaken til at Unio er villige til å forhandle om pensjon. Dagens ordning er ikke god for de yngre ansatte etter levealdersjusteringen ble innført. Partene er enige om å utarbeide et felles mandat for forhandlingene.
Vil holde NHO ute
Under møtet, der alle arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor, samt NHO, Virke og Spekter var til stede, ble partene enige om å utarbeide et utkast til mandat for forhandlingene. Partene skal så møtes igjen om tre uker for å starte arbeidet mot reelle forhandlinger.
Lied hadde på forhånd reagert på at NHO, som ikke er del av noen avtaler i offentlig sektor, var invitert til møtet. Hun har også gått hardt ut mot LO-leder Gerd Kristiansen, etter at det ble kjent at Kristiansen og NHO-leder Kristin Skogen Lund på egen kjøl har hatt møter om hvordan man kan utforme en ny offentlig tjenestepensjon.
Lied sier det viktigste Unio fikk avklart under møtet, var at NHO ikke skal få spille en rolle når de reelle forhandlingene mellom partene starter. For offentlig ansatte gir moderate oppgjør i privat sektor arbeidsgiver en mulighet for å tette lønnsgapet