Flere fakta om nasjonal minstelønn

Debatten om direktiv for minstelønn pågår i EU. De fleste EU-land har en form for lovpålagt nasjonal minstelønn. Unntakene er alle de nordiske landene. Dessuten Østerrike, Italia og Kypros, samt de delvis assosierte landene Liechtenstein, Monaco og i all hovedsak Sveits.

Også blant land som har minstelønn, er det store forskjeller i hvor mange som vil være i målgruppen for et direktiv om minstelønn. I land som Portugal og Romania arbeider rundt 20 prosent av arbeidstakerne for minstelønn.

I Belgia og på Malta er det bare fem prosent.

Et tilbakevendende tema i EU-systemet er hvorvidt og hvordan en minstelønn kan fastsettes på tvers av alle landene, gjennom et eget minstelønn-direktiv.

Et slikt direktiv vil også kunne gjelde for EØS-landet Norge.

Forskningsstiftelsen Fafo har laget et fakta-ark om minstelønn som du finner her. Etter andre høringsrunde nå i juni vil EU-kommisjonen ventelig presentere et endelig forslag til Rådet og EU-parlamentet.

Dette er minstelønn

Minstelønn er en nedre grense for hva du skal ha rett på som betaling som arbeidstaker. Vanligvis vil dette være i form av en bestemt sats per arbeidstime. Land kan ha én nasjonal minstelønn som gjelder uansett bransje, og/eller flere ulike satser i ulike bransjer eller arbeidsområder.

Det finnes også eksempler på mer komplekse ordninger, der alder, ansiennitet og lignende individuelle faktorer brukes for å beregne minstelønn for hver enkelte arbeidstaker.

Hvordan minstelønn fastsettes varierer fra land til land, men følger følgende hovedlinjer:

Lovpålagt minstelønn: Minstelønn fastsettes av politikere og nasjonale myndigheter, enten direkte eller indirekte.
Avtalestyrt minstelønn: Minstelønn fastsettes i hver enkelte tariffavtale.
Allmenngjøring av tariffavtaler: Deler av tariffavtalene blir allmenngjorte – det vil si at de brukes som mal for å styre minstelønn også for arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtale. Allmenngjorte tariffavtaler kan også inkludere andre bestemmelser enn lønn.
Årsaken til at Norge ikke har offisiell minstelønn, er at fagbevegelsen, partssamarbeidet og tariffavtalene har stått sterkt. Tariffavtaler har dermed hatt stor utbredelse og fungert som uoffisiell norm også for uorganiserte arbeidsforhold.

Norge har derimot brukt allmenngjøring på flere felt, som inkluderer lønn og arbeidsbetingelser i utvalgte bransjer. Dette gjør Tariffnemnda ved å vedta allmenngjøringsforskrifter for de ulike bransjene.