EU-direktiv om minstelønn vil kunne svekke den norske modellen

EU-kommisjonen foreslår et direktiv om minstelønn som kan svekke den norske og nordiske arbeidslivsmodellen. – Vi vil ikke ha lover som regulerer lønnsfastsettelse, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Forslaget til direktiv ble lagt fram av Europakommisjonen i forrige uke. Unio har hele tiden stått sammen med de andre norske, svenske og danske organisasjonene om at det etter EU-traktaten ikke er anledning til å fremme et slikt direktiv, men klarte ikke å forhindre at det ble et rettslig bindende lovforslag – eller direktiv som det heter på EU-språket.

– Det er arbeidslivets parter som forhandler lønn. Det er ikke noe som skal reguleres av verken Storting eller EU, slår Lied fast.

Kommisjonen har prøvd å ivareta de nordiske interessene ved at det gis unntak for medlemsland som i dag ikke har lovfestet minstelønn. På den måten mener man at det er tatt hensyn til de ulike nordiske forhandlingsmodellene. Ved en eventuell norsk implementering gjennom EØS-avtalen ser det også ut til at allmenngjøringsloven og Tariffnemndas vedtak ikke nødvendigvis omfattes av de foreslåtte bestemmelsene i direktivforslaget. Unio-lederen er imidlertid klar og tydelig på at dette ikke bør endre den norske posisjonen.

– Vi har advart mot at såkalte «sikringsmekanismer» for de skandinaviske modellene i et slikt direktiv, ikke nødvendigvis ville kunne stå seg i møtet med EU-domstolen, sier Lied.

Hun mener forslaget kan åpne for politisk innblanding i lønnsfastsettelse.

– Vi – den nordiske fagbevegelsen – har sagt hele tiden at EU ikke kan bruke lovverket til lønnsfastsettelse. Vi skjønner at Kommisjonen har forsøkt å imøtekomme våre bekymringer, men jeg er ikke trygg på at vi ikke havner i en gråsone.

Vil ta tid

Direktivforslaget skal nå behandles i EU-parlamentet og Rådet. Det råder stor usikkerhet om det i det hele tatt vil bli vedtatt et direktiv og det vil i raskeste fall i tilfelle skje om 2-3 år.

– Det viktigste for oss nå er å koordinere norsk fagbevegelse godt inn mot norske myndigheter og å støtte våre nordiske venner som frykter for sin modell, sier Lied.

For Norges del er det uansett usikkert om dette er et direktiv som skal bli til en del av EØS-avtalen, da EU-kommisjonen har betegnet dette som «ikke EØS-relevant». Den norske regjeringen har tidligere signalisert at den ikke ønsker et slikt direktiv, og EFTA skal nå vurdere relevansen av dette. Gitt at det ikke blir innlemmet i EØS-avtalen, så blir dette ikke en problemstilling for Norge.

— Det vil fremover være viktig å vise stor forståelse for utfordringene europeiske arbeidstakere og europeisk fagbevegelse møter da denne saken har skapt en del vondt blod mellom dem og Norden. Vi har full forståelse for at det er behov for lønnsøkninger i Europa, men vi mener at et direktiv om minimumslønn ikke løser dette og vi kan uansett ikke gamble med vår egen modell for lønnsfastsettelse, sier Lied.

Hun skjønner at det i mange europeiske land lønnes for dårlig, men at lovgivning ikke er veien å gå.

– At arbeidstakere får en anstendig lønn er viktig. Men det bør gjøres uten at EU lager lover om det. Det er verken treffsikkert for dem man ønsker å hjelpe eller bra for oss. Dette er en sak vi ikke kommer til å gi oss på, slutter Ragnhild Leid.

Les mer om bakgrunnen her

De svenske og danske organisasjonene reagerte klart og tydelig mot direktivet da det ble fremlagt i forrige uke.