Et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

Tolkeutvalgets leder støtter bedre rammevilkår for tolkene.

- Jeg mener at tegnspråktolker skal ha en lønn som speiler kompetansen og kvaliteten som kreves og forventes i jobben de gjør, og at lik lønn for arbeid av lik verdi bør være en rettesnor her.

Dette skrev tegnspråktolk Siri Nerbø i sin kronikk i Dagavisen 9. mai. Kronikken ble skrevet som en reaksjon på Navs honorering av frilanstolkene som tar oppdrag for dem, som er så lav at tre av fire frilanstolker har sluttet eller vurderer å slutte.

Sterkt kritisert

De lave honorarsatsene er i lengre tid blitt sterkt kritisert og påklaget. I fjor fikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet foretatt en ekstern vurdering av situasjonen, som resulterte i rapporten ”Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker”. I den foreslås det flere tiltak, hvor ingen går langt nok.

I vårt høringssvar har vi blant annet pekt på at den lave honorarsatsen gir Nav et klart økonomisk insentiv til overforbruk av frilanstolker. OsloMet viser i sitt høringssvar til at frilanstolkenes lønnsnivå er blant de laveste på en rangering over yrkene med lavest bruttolønn. Selv det mest omfattende tiltaket som foreslås i rapporten, vil gi frilanstolker med treårig profesjonsutdanning lavere lønn enn butikkmedarbeidere. Det står i sterk kontrast til Navs fastsatte timeshonorar til talespråkstolker, som er over dobbelt så høyt.

Foruroligende

Nerbøs kronikk fikk tidligere departementsråd Anne Kari Lande Hasle til å reagere. Som tidligere leder av Tolkeutvalget omtales hun gjerne som ”tolkelovens mor”, siden det var i Tolkeutvalgets NOU 2014:8, «Tolking i offentlig sektor - et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd» at det ble foreslått en egen tolkelov.

Utvalgets mandat omfattet ikke tegnspråktolking, men da tolkeloven trådte i kraft 1.1.2022, inkluderte den også tolking mellom offentlige organer og døve, hørselshemmede og døvblinde. Det førte også til at godkjente tegnspråktolker og skrivetolker ble inkludert i Nasjonalt tolkeregister.

- Jeg er svært glad for at også tegnspråktolking ble tatt med, for det er sterkt ønskelig med en helhetlig tilnærming til tolkeyrket, slår Lande Hasle fast overfor Tolkene i Akademikerforbundet. Hun synes Nerbøs kronikk i Dagsavisen var tankevekkende og foruroligende.

Vil kunne gi sosial dumping

- Dette er alvorlige signaler. Samfunnet trenger kvalifiserte tolker for døve og hørselshemmede, på samme måte som vi trenger kvalifiserte talespråktolker, påpeker den tidligere utvalgslederen. Hun forteller at behovet for bedre lønns- og arbeidsforhold for tolker var et sentralt tema i Tolkeutvalget, og at de var klare på at tolkeområdet måtte følges tett opp for å sikre en god utvikling.

- Vi påpekte at stor variasjon i rammevilkår for tolker i ulike deler av offentlig sektor kan bidra til å undergrave tolkeyrket og tolkenes profesjonalitet. Det vil kunne gi sosial dumping, og hindre tilgang til gode tolketjenester. Lave timesatser har en direkte sammenheng med dårlig kvalitet på tolkingen, og fører til at utdannede tolker søker seg bort fra tolkeyrket, understreker Lande Hasle, som mener at dette ikke er blitt skikkelig fulgt opp av offentlige myndigheter.

Behov for bedre rammevilkår

- Det er tydelig et behov for bedre rammevilkår for å sikre at tolkene kan gjøre den viktige og kompliserte tolkejobben som kreves for å gi døve og hørselshemmede tilfredsstillende tjenester innen for eksempel helse og omsorg,  Nav og barnevernet, og for at andre fagfolk skal kunne levere sine tjenester. Tolketjenesten er også nødvendig for deltakelse i yrkeslivet, politikken og på andre arenaer i samfunnet. Tegnspråktolking er på samme måte som talespråktolking et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd.

En anerkjennelse

Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) har lenge jobbet for å bedre tolkenes lønns- og arbeidsvilkår. I arbeidet har Tolkeutvalgets NOU vært et viktig dokument å vise til, og derfor setter TiA-leder Mariann Eidberg stor pris på Anne Kari Lande Hasle sin støtte.

- At Hasle Lande, som tidligere leder av Tolkeutvalget og ”tolkelovens mor”, snakker så direkte inkluderende om også ”min type tolker”, er nesten litt rørende, uttaler Eidberg, som selv er tegnspråktolk.

- Vi har vært vant til å stå i skyggen, bli holdt utenfor og ikke bli tatt skikkelig på alvor. Måten Hasle Lande snakker om oss, gir meg håp for fremtiden og for mulighetene til få til en bedre tolketjeneste. Og så er det ikke minst en anerkjennelse av den viktige, kompliserte og profesjonelle jobben vi utfører på samfunnets vegne.

Fått nok

Profesjonaliseringen av tegnspråktolking som yrke startet for over 40 år siden. Den gang var tegnspråktolkene ansett mer som hjelpere enn som profesjonsutøvere. Etter hvert kom formaliserte utdanningsløp på plass, og i dag kreves det en profesjonsrettet treårig bachelorutdanning for å bli godkjent tegnspråktolk.

- Etter 20 år med bachelorutdanning, gir det ingen mening at tegnspråktolkene skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn talespråkstolkene. De eneste forklaringene må være at vi er knyttet opp mot Nav – og at vi er en gjeng med altruistiske flinke piker som ikke ser på oss selv om kvalifiserte profesjonsutøvere. Men nå har selv de snille, flinke pikene fått nok, slår TiA-lederen fast, og er klar på at det er et akutt behov for å få på plass nye og mye bedre vilkår for Navs tolker.

Nå er det vår tur!

- Jeg frykter for hva som kan skje dersom departementet ikke nå tar på alvor det som kommer fram i høringsinnspillene til den helhetlige gjennomgangen av frilanstolkområdet. Vi lekker allerede fra toppen, og verken frilansere eller ansatte tolker blir lenge i jobben. Så vi mister den gode kompetansen yrket og rettighetshaverne trenger. Dersom vi heller ikke nå blir hørt, anerkjent og satt pris på ved å få skikkelige, levelige lønns- og arbeidsvilkår, frykter jeg for rekrutteringen og fremtiden, forteller Eidberg, som ser de samme utfordringene for både frilanstolker og ansatte tolker i Nav.

- Ansatte tolker er altfor lavt lønnet sammenlignet med andre med samme utdanningslengde. Samtidig står de i en skvis, der Nav forventer at ansatte skal være generalister samtidig som de får stadig dårligere vilkår for å kunne utføre en god jobb. Frilanstolkene må nærmest jobbe seg ihel for å kunne få en anstendig lønn, noe som går ut over kvaliteten på tjenesten, familieliv, sosialt liv og den enkeltes helse. Det er stor frustrasjon ute blant tolkene – nå er det vår tur!