Enighet i lønnsoppgjøret i kirken

Hovedtariffoppgjøret i kirken ble avsluttet 29. oktober og endte med en samlet økonomisk ramme på 3,84 %.

Spørsmålet om nye felles tilleggslønnssatser for alle ansatte i kirken går videre til behandling i nemnd.

– Vi er fornøyd med å ha landet på en økonomisk ramme som er på nivå med oppgjøret i stat og kommune, sier Gun Hafsaas. Hun er forhandlingssjef i Presteforeningen og leder forhandlingene for Unio KA.

Under paraplyen Unio KA samarbeider Presteforeningen, Diakonforbundet, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund om forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KA. I tillegg samarbeider Unio KA med det frittstående Kirkelig undervisningsforbund.

Blant Unio-forbundenes medlemmer i kirken er noen ansatt i kirkelige fellesråd og menigheter, mens prestene i all hovedsak er ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke (rDnk).

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger. Vi kom ikke i mål med alle våre krav, men vi har opplevd vilje til å finne løsninger, sier forhandlingsleder Gun Hafsaas.

Rekruttere og beholde

– Kirken har store utfordringer med å rekruttere til vigslete stillinger og andre stillinger som krever høyere utdanning. For Unio KA har hovedprioriteten vært å bidra til at kirken både kan rekruttere og beholde kompetente ansatte. Noen av lønnsgrepene som nå er gjort for Unios medlemsgrupper i fellesrådene, er skritt i riktig retning for å rekruttere og beholde ansatte. Blant annet gjelder dette høyere begynnerlønn og at de med lengst utdanning og ansiennitet får et prosentvis noe større tillegg enn andre grupper, sier Hafsaas.

Felles satser for tilleggslønn går til nemnd

Et sentralt tema i årets hovedoppgjør i kirken har vært tilleggslønn for kveld, natt, helg og høytid.

Det er en del av meklingsløsningen etter streiken i 2020 at et partssammensatt utvalg skulle se på mulige løsninger for felles innretning på tilleggslønnssatser for alle ansatte i Den norske kirke, uavhengig av arbeidsgiverlinjene.

I meklingsløsningen i 2020 ble det samtidig fastslått at dersom det ikke ble enighet om nye, felles satser for tilleggslønn i hovedtariffoppgjøret 2022, skulle saken avgjøres av en sentral nemnd. Det er til dels store forskjeller i nivå på de satsene som gjelder for fellesrådsansatte og satsene for prestene.

– Vi opplever at partene står svært langt fra hverandre i denne saken. Det er beklagelig at vi ikke fikk til en forhandlingsløsning, og at vi derfor må gå til en nemnd for å få etablert nye nivåer på satsene, sier forhandlingsleder Gun Hafsaas.

Økonomisk resultat for fellesrådene

Ansatte i kirkelige fellesråd får et generelt tillegg fra 12 000 til 34 000 pr. 1.5.2022. Størrelsen på tillegget varierer avhengig av lønnsgruppe og ansiennitet. (Se vedlagte tabeller).

Til ansatte i stillinger uten fastsatt minstelønn gis et lønnstillegg på 2,6 % pr. 1.5.2022.

Lokale forhandlinger i fellesrådene

I årets oppgjør er det satt av en pott på 1,0 % til lokale forhandlinger i de kirkelige fellesrådene. Virkningstidspunkt blir 01.07.2022.

Disse forhandlingene må være sluttført innen 31.12.2022. Frist for å melde inn uenighet til sentral organisatorisk behandling er 19.12.2022. Partene får dermed 7 uker til å gjennomføre forhandlingene lokalt.

– Det blir kort tid til gjennomføring av lokale forhandlinger og et stramt løp for lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere. Dermed blir det også ekstra viktig med ryddige og gode prosesser, sier Hafsaas.

Økonomisk resultat for rettssubjektet Den norske kirke

Til de ansatte i rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) gis det et generelt lønnstillegg til alle på 2,48 % pr. 01.05.2022. Dette tilsvarer resultatet i andre sammenlignbare tariffområder.

Det blir ikke lokale forhandlinger for ansatte i rDnk i år.

Det blir ikke endringer i lønnssystemene i år, og prestenes lønnsstiger forblir uendret. Dette innebærer også at kravet om å få en del av spesialprestene inn i en lønnsgruppe med ansiennitetsopprykk ikke er løst i disse forhandlingene.

Fortsatt arbeid med helhetlig lønnssystem

Gruppene som er ansatt lokalt i kirkelige fellesråd og menigheter, har et lønnssystem som er hentet fra kommunal sektor. Prester som er ansatt i det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke, har sitt lønnssystem fra statlig sektor.

Som en del av meklingsløsningen etter 2020-oppgjøret ble det også nedsatt et partssammensatt utvalg for å se på harmonisering av lønnssystemene. Dette har derfor vært et viktig tema i årets forhandlinger.

– I løpet av forhandlingene har vi innsett at det er et for omfattende arbeid som gjenstår for å få til et helhetlig lønnssystem for alle ansatte i kirken. Partene er derfor blitt enige om å nedsette et nytt partssammensatt utvalg som skal fortsette å jobbe med dette frem mot tariffoppgjøret i 2024, sier Gun Hafsaas.

Partene har frist til 10.11.2022 til å vedta resultatet.

Her er protokollen