Endringer i forhandlingssystemene

Staten har over tid styrt lønnspolitikken i retning av mer virksomhetsbasert lønnsdannelse. Felles for de fleste områder gjelder at frontfaget, den konkurranseutsatte industrien som forhandler først, setter nivået på lønnsveksten. De ulike statlige virksomheter har de senere år lojalt fulgt opp med en lønnsvekst på nivå med konkurranseutsatt industri.

Spekter- et stort omfang av ulike tariffavtaler

Mange offentlige virksomheter er over tid blitt delprivatisert og er som en konsekvens av dette overført til andre tariffområder. Store virksomheter er fortsatt statlig finansiert, men er likevel ikke omfattet av statens tariffavtale. Dette gjelder 150.000 sykehusansatte som er tilsuttet arbeidsgiverforeningen Spekter. Spekters forhandlingssystem er bygget opp annerledes enn i staten og det finnes et stort omfang av ulike tariffavtaler for ulike virksomhetene.

Ønske om endring i statlig sektor

For de gjenværende 100.000 ansatte i staten har den tradisjonelle forhandlingsmodellen basert på en tariffavale med sentrale lønnsjusteringer kombinert med sentralt avtalte avsetninger av midler til lokale forhandlinger vært rådende. Staten har over tid ønsket å endre denne forhandlingsmodellen i retning av å overføre mer ansvar til virksomhetene.

2 hovedtariffavtaler i staten

Unio mente at endringsforslagene var for lite utredet og ville ikke imøtekomme statens krav. Hovedorganisasjonen Akademikerne var imidlertid villig til å akseptere statens tilbud. Forhandlingene endte med 2 tariffavtaler – en for Akademikerne og en for Unio, LO og YS, etter at oppgjøret for de sistnevnte hadde vært til mekling. Unio, LO og YS ble under meklingen enige om å utforme en ny hovedtariffavtale i fellesskap basert på et mandat utformet under meklingen.

Mandat for arbeidet

Partene er enige om at det er behov for et modernisert og forenklet lønns- og forhandlingssystem i staten som bedre legger til rette for at virksomhetene i staten kan rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Lokalt handlingsrom er et viktig element i det nye systemet. Det fremtidige lønns- og forhandlingssystemet skal for øvrig bygge på følgende prinsipper:

• De sentrale parter forhandler om den økonomiske rammen og vurderer sentrale og lokale avsetninger
• Systemet må sikre alle et rimelig lønnsnivå og lønnsutvikling
• Innenfor en sentralt fastsatt ramme forhandler de lokale partene om fordelingen
• De lokale partene står fritt til å benytte virkemidler som for eksempel generelle tillegg, gruppejusteringer og individuelle tillegg
• Det etableres en tvisteløsningsmodell for lokale forhandlinger innenfor tjenestetvistloven
• Ingen skal gå ned i lønn som følge av implementeringen av det nye lønns- og forhandlingssystemet
• Systemet skal ivareta likelønnshensyn
• Systemet skal ivareta kompetanse og utdanning
• Systemet skal legge til rette for nødvendig kontroll med lønnsutviklingen i staten
• Systemet skal ha samme gjennomsiktighet som i dag

Mål: Forhandle nytt lønns- og forhandlingssystem i mellomoppgjøret 2017

Det gjennomføres et partssammensatt arbeid med Statens personaldirektør og lederne i hovedsammenslutningene som styringsgruppe, som skal fremme forslag til de nærmere detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem. Dette arbeidet skal være ferdig innen 1. februar 2017 slik at det nye lønns- og forhandlingssystemet kan forhandles i mellomoppgjøret 2017.  

-Sett fra Akademikerforbundets side, er det argumenter som taler for et utvidet ansvar for lønnsdannelsen i virksomhetene, samtidig må den sentrale forhandlingsordningen videreføres, sier forbundsleder Alfred Sørbø.