Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no
Få yrker kan måle seg med dyrepleie når det kommer til arbeidsmengde og forskjellige roller man inntrer i løpet av en vanlig arbeidsdag. Det er sjeldent man opplever som humanpasient at resepsjonisten som tar deg hjertelig imot ved inngangen, triagesykepleieren som tar første titt på deg for å se hvilke prioriteringer som skal gjøres, blodprøvetakeren, radiografen, eller anestesisykepleieren som vokter livet ditt mens du er bevisstløs, og vaskepersonellet som rydder og gjør rent etterpå, er én og samme person. I dyreklinikkenes verden er dette ofte en selvfølge. Men det bør ikke fortsette å være en selvfølge at dyrepleiernes harde og ofte urimelige kår går uten den anerkjennelsen og verdsettelsen i arbeidslivet som de fortjener.
Dette unge yrket hadde sin start som profesjonsstudie i Norge i 1994, og bare i løpet av de siste tiårene har det skjedd drastiske forandringer i faget. Mer og bredere kunnskap har blitt utviklet og nødvendig ettersom flere og flere har skaffet seg kjæledyr. Mer erfaring og kompetanse har formet egenskapene som gjør en til en dyktig dyrepleier. Det har gått fra å være det nokså anonyme "veterinærens assistent" til å bli sitt eget autorisasjonskrevde studium med beskyttet tittel. Per dags dato kan den treårige bachelorgraden oppnås to steder i landet, ved NMBU og ved Nord Universitet, og til tross for sitt mindre antall av avgangselever i forhold til mange andre studier i landet, er det ikke å stikke under en stol at ved disse to universitetene utdannes nøkkelpersoner for at hele norges dyreklinikker skal kunne gå rundt.
I dag feirer vi dyrepleierne og dyrepleierstudentene som gjør en heroisk innsats hver eneste dag. Takk for lidenskapen deres, og takk for den uvurdelige kunnskapen deres som hjelper både to- og firbente!
Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no