Digitalisering: Er vi i utakt med robotene?

Digitaliseringen av samfunnet vårt pågår i stadig raskere tempo. Digitale verktøy blir i stigende grad satt inn i ulike prosesser i arbeidslivet. Spørsmålet er om våre politikere og samfunnet for øvrig er godt nok forberedt på dette. Og hvilket arbeidsliv ser vi for oss om noen års tid?

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

De fleste har fått med seg at det foregår en digitalisering av samfunnet og at det snakkes om den fjerde industrielle revolusjon. Den har faktisk pågått i mange år. I 1983 lot Roar Flåten, som hovedtillitsvalgt på Kongsberg Våpenfabrikk, seg intervjue av avisene om det dataassisterte konstruksjons- og produksjonsverktøyet fabrikken hadde tatt i bruk. Fram til da hadde mye av arbeid i produksjonslinjene vært manuelt.

Store konsekvenser

- Digitaliseringen får konsekvenser for arbeidslivet vårt, bekrefter Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda. På den ene siden må vi gjøre oss i stand til å utnytte de mulighetene teknologien gir oss. Både i offentlig sektor og gjennom å tilrettelegge for digital innovasjon og verdiskaping i næringslivet.

På den andre siden må vi sørge for at fordelene ved digitaliseringen kommer flest mulig til gode. Det gjør vi gjennom å begrense de potensielle negative konsekvensene som for eksempel økt arbeidsledighet eller gjennom økonomisk ulikhet.

Det er med andre ord ikke gitt at den kommende digitaliseringen på arbeidsmarkedet vil øke den økonomiske velstanden for alle. I følge Tankesmien Agenda kan 33 prosent av jobbene være erstattet av roboter innen 2030.

Vi er optimister

I dag ser vi at mange yrker som i stor grad er manuelle, repeterende og med liten grad av interaksjon, i stor grad kan forsvinne i framtiden. Yrker der den menneskelige faktor spiller en større rolle, vil kunne ha en betydelig lengre levetid.
Svenske forskere mener at annet hvert menneskelige yrke (53 % av arbeidsstokken) kan bli erstattet av teknologiske løsninger innen de kommende 20 år. Her i Norge mener altså forskerne det vil gå langsommere.

Når det gjelder hvilke typer jobber som kommer til å bli mest berørt av digitaliseringen, er nordmenn mer optimister enn svenskene. Mens ekspertene snakker om kommende førerløse busser og trikker (at bussjåfører forsvinner) og at vi kanskje i løpet av få år ikke kommer til å få lov til å kjøre våre private biler siden roboter kan gjøre det på langt tryggere måte, ser vi at flertallet av norske arbeidstakere mener at det vil ta rundt 70 år før de store endringene slår inn i arbeidslivet. Svenske forskere mener at vi snakker om et tidsperspektiv på 26 år før 64 utpekte yrker vil være tatt over av roboter. Er vi urealistiske, naive og driver med ønsketenking?

Et digitalt arbeidsliv

Banksektoren er et godt eksempel på en total omstilling. Fra at det var viktig å ha opptil flere filialer i hver kommune, skal du i dag gå langt for å finne en bankansatt, og de fleste av oss er i dag på nettbank. Med andre ord må du gjøre mye av den jobben en bankansatt gjorde tidligere. Reisekonsulenter og reisebyråene er i dag borte til fordel for store søkemotorer på internett, der man raskt kan finne de billigste flybilletter og hotellovernattinger. De ansatte på jernbanestasjonene er i dag stort sett  erstattet av avanserte billettautomater der du ikke bare kan kjøpe en billett til lokaltoget, men til hvor som helst i landet hvor det går tog. I tillegg kan automaten finne et ledig sete til deg enten du reiser med Sørlandsbanen eller skal til Bodø. Og selvsagt kan den også koble seg opp mot bankenes betalingssystemer slik at du kan få betalt for reisen.

Marianne Barland i Teknologirådet peker på at mobile helseløsninger gir muligheter for å forskyve ulike typer oppgaver til innbyggerne.

- For det første kan egenmålinger, ved hjelp av ulike typer sensorer koblet til din smarttelefon, erstatte mange av dagens rutinemålinger hos legen. For det andre kan diagnostiske selvtester spare innbyggerne for tid og avlaste helsetjenesten ved at det blir færre unødvendige henvendelser. En digital førstelinje vil innebære at innbyggerne bruker en app som tar imot egenmålinger og gir anbefalinger om oppfølging. Et slikt system er allerede under utprøving i Storbritannia og Irland, forteller hun.

Et tilsvarende prosjekt pågår i fire forskjellige bydeler i Oslo kommune. Bare i bydel St. Haugen erstatter 50 automatiske pilleesker, 150 e-låser og 20 spirometer ca. 180 timer med hjemmetjenester årlig. Dette vil kunne gi en innsparing på 5,6 millioner kroner.

Digitalisering av det offentlige

Akademikerforbundet har en stor del av sine medlemmer i offentlig sektor som kommune og stat. Det er med andre ord ikke tilfeldig at vi spør oss om status for digitaliseringen av offentlig sektor og hvilke scenarier vi kan se for oss i framtiden.

På den ene siden er spørsmålet om hvor langt vi har kommet i digitaliseringen av offentlig sektor. I følge Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har Norge de beste forutsetninger for å lykkes med dette. Rundt 97 prosent av norske husholdninger har tilgang til internett og hele 89 prosent av befolkningen mellom 16-74 år oppgir at de har en smarttelefon og bruker internett hver dag eller nesten hver dag. Dette er generelt høye tall, også sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

Samtidig viser det seg at offentlige virksomheter ikke klarer å innfri innbyggernes økte forventninger. Brukerne er i stor grad klar til å ta i bruk offentlige digitale tjenester, men er i mindre grad tilfredse med tjenestene som tilbys, heter det i en rapport fra Difi. I følge direktoratet er brukerorienteringen på offentlige nettsteder svak. De mener de offentlige nettstedene er generelt vanskelige å bruke. Spesielt med tanke på at stadig flere bruker nettbrett og smarttelefon. Mange av nettstedene er så langt ikke tilpasset dette, heter det i rapporten.

Deltakende innbyggere

På den andre siden spør Teknologirådet om samfunnet er klar for «gjør-det-selv-staten». I rapporten «Denne gangen er det personlig», om det digitale skiftet i offentlig sektor, stiller de spørsmålet: Hvis innbyggerne selv skal levere tjenester, som tidligere det offentlige hadde ansvar for, oppleves det som rettferdig å betale like mye i skatt? Den norske velferdsstaten nyter i dag høy tillit i befolkningen. Derfor er fallhøyden stor når vi står ved det digitale veiskille.

I følge rapporten til Teknologirådet eksisterer det et gap mellom forventet etterspørsel etter tjenester og evnen til å betale for og levere tjenestene. Dette gapet vil i følge rådet fortsette å øke. Regjeringens Perspektivmelding slår fast at offentlige utgifter vil øke raskere enn inntektene fra år 2030 og utover. Produktivitetskommisjonen beregner at husholdningenes skattebyrde må stige fra dagens nivå på rundt 37 prosent til nærmere 65 prosent i 2060, hvis vi skal kunne opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. En omstilling i offentlig sektor vil derfor være nødvendig, til blant annet mer digitalisering.

Er vi forberedt?

I Fafo-rapporten «Digital kompetanse i arbeidslivet» pekes det blant annet på at det er viktig å ha den riktige kompetansen. Framtidens arbeidstakere må ha høy kompetanse på helt andre områder enn gårsdagens. Det positive er at alder er i utgangspunktet ingen hindring, men en forutsetning for å lykkes er at virksomhetene har en god kompetansestrategi. Man må ha en plan og et mål.

En viktig forutsetning for at vi skal kunne håndtere et digitalt skifte er altså at myndighetene har lagt en plan for hvordan de vil møte de utfordringer vi vil få i arbeidslivet. Vi registrerer i den offentlige debatten før årets valg at skattelette er et viktig tema. Hvordan politikerne vil håndtere den kommende digitaliseringen av arbeidslivet, har så langt ikke vært noe tema. Statens utgifter vil generelt stige raskere enn inntektene i framtiden. I tillegg vil det å håndtere en stigende arbeidsledighet som en følge av det digitale skifte koste. Et underskudd på statens budsjetter ønsker altså mange politikere å møte med skattelette? Så langt er det derfor mye som tyder på at en stor gruppe av politikere er lite forberedt på de betydelige omveltninger vi vil se i arbeidslivet.