Derfor bør du være fagforeningsmedlem

Samarbeidet mellom partene og myndighetene, også kalt den norske modellen, har gitt gode resultater for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte, var Harald Eias budskap under Arendalsuka. Interessen for å høre hans budskap var enorm, og med et strengt smittestopp-regime, måtte hele to tredjedeler av de frammøtte snu før de kom inn.

Tekst & foto: Carl-Erik Christoffersen

Det var befriende lett forståelig å høre ham forklare hvorfor alle arbeidstakere skulle melde seg inn i en fagforening. Når du har hørt tillitsvalgte tidligere forsøke å forklare dette, skulle man ønske at flere av dem hadde lyttet til Harald Eias resonnement.

-All statistikk viser at vi har det bra i Norge. Vi er ikke mer ensomme enn før, de eldre og de unge har det bedre, vi har høy produktivitet og folk er generelt sett svært tilfreds. Norge skårer også høyt på individuell frihet, både objektivt og subjektivt og det er lett å drive næringsvirksomhet her. Vi har med andre ord fått det bra til.

Oljen?

Men hvorfor har vi i Norge lykkes så godt da? Folk peker på oljen, men Sverige og Finland har ikke olje. De skårer også høyt, så oljen holder ikke som forklaring, sier Eia. Det må være noe annet.

Kultur?

Er det noe i verdiene og kulturen vår? Gro Harlem Brundtland sa i sin tid at det er typisk norsk å være god. Andre har pekt på protestantismen og at vi er innprentet med nøysomhet og arbeidsplikt. Nei, heller ikke der finner vi svaret sier Harald Eia. Det må være noe annet.

Er det slik at vi prenter inn i barn at det er viktig å jobbe hardt, spør han retorisk. Nei, mener han, her er det vel snarere «jobb ikke for mye, da blir du utbrent».

Små forskjeller?

Selv om forskjellene i Norge har blitt et stort tema den siste tiden, blir de små sammenlignet med f.eks. USA. En hjemmehjelper i Norge tjener om lag 420 000 kroner i året. Tilsvarende i USA ligger på 250 000, justert for kjøpekraft. Samme tall for advokater er henholdsvis 610 000 og 900 000 kroner. I USA er det arbeidsgiverne som bestemmer lønna, og den er gjerne lav. Forskjellene er med andre ord mindre i Norge enn i USA. Store forskjeller skaper lav tillit og omvendt. Hvorfor er det slik? Jo, vi stoler på de som ligner oss selv. Når forskjellene er store, stoler folk mindre på hverandre. Særlig er det problemer på steder der det er mange fattige.

Gode ordninger

Hvorfor er det slik? Ikke er det oljen, ikke er det i kulturen vår og ikke er det store forskjeller i arbeidslivet. Harald Eia har ingen problemer med å forklare hvorfor vi i Norge og Norden har lykkes så godt.

Vi har gode ordninger og sterke fagforeninger. Det henger tett sammen med hvorfor de nordiske landene havner på topp på de fleste levekårsundersøkelsene.

– I Norge er det ikke markedet som bestemmer lønna. Det er arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene som bestemmer hva folk skal tjene. Fagforeningene har presset opp lønna til de som tjener dårligst. Dermed forsvinner ulønnsomme jobber.

Det geniale med høyere lønn for de med laveste lønn er at det er bra for næringslivet. Når lønna er høy, må næringslivet tenke nytt og produktivitet. På samme måte er norske ingeniører billigere enn amerikanske. Det gjør det billigere å ta i bruk ny teknologi. Vi holder lønna nede for de med høyest inntekter. Når det er så små forskjeller, gjør det at de på gulvet og ledelsen samarbeider bedre enn i de fleste andre land. I Norge tar industriarbeiderne beslutninger ingeniørene må ta i Tyskland. Det gir en effektiv industri. Du kan godt si at det er det sterke fagforeninger og ordninger som er kjempet frem som gjør at vi har det så bra i Norge. Dessuten i Norge står ikke arbeidstakerne alene hvis det blir problemer på jobben. Det kan de takke fagforeningene og gode ordninger for.