Brudd i lønnsforhandlingene i staten

- Offentlig sektor kom dårlig ut sammenliknet med industrien i fjor. Det må få konsekvenser for årets oppgjør og vi krever derfor reallønnsvekst for våre medlemmer. Når staten kommer med et tilbud som innebærer reallønnsnedgang, har vi ingen andre valg enn å bryte forhandlingene. Avstanden mellom vårt krav og statens tilbud var for stor til at forhandlingene kunne fortsette. Dette sier Mizanur Rahaman, Akademikerforbundets medlem i Unios forhandlingsutvalg i staten.

Unio valgte i ettermiddag å bryte lønnsforhandlingene med staten. – Med statens tilbud ville våre medlemmer gått ned i reallønn, sier forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind. Oppgjøret havner nå hos Riksmekleren.

Lønnsforhandlingene i årets mellomoppgjør i staten har pågått siden mandag. Unios hovedkrav har vært reallønnsvekst for medlemmene – altså at lønnsøkningen skal være større enn prisveksten. Statens siste tilbud hadde en ramme på 2,7 prosent lønnsøkning, som er under forventet prisvekst på 2,8 prosent. I tillegg ville statens beregning av lønnsglidning og overheng betydd et enda svakere resultat totalt sett.

– Med statens tilbud ville våre medlemmer gått ned i reallønn. Det er helt uakseptabelt. I fjor lå lønnsveksten i staten langt under lønnsveksten i industrien. Med dette tilbudet er vi bekymret for at offentlig sektor nok et år blir hengende etter. Det er både urettferdig og uklokt, sier Lind.

Hun er overrasket over at ikke staten vil gjøre mer for å holde på kompetente medarbeidere.

– Statens lønnspolitikk gjør viktige samfunnsyrker mindre attraktive. Bare halvparten av unge forskere vil i dag anbefale andre en forskerkarriere, og i politiet mangler det etterforskere. Det er synd at ikke staten viser ansvar og setter bedre pris på sine medarbeidere, sier Lind.

Den 25. mai starter meklingen, som har frist ved midnatt 27. mai.

– Vi går inn i mekling med forventning om reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Guro Elisabeth Lind.

Her kan du lese bruddprotokollen