Arbeidslivskriminalitet

Hvitsnippforbrytelser kalles det av noen. Er det så farlig da, spør de, med svart arbeid, å ha verdi-papirer og penger i utenlandske banker – det er jo ingen som blir rammet? Økokrims Trusselvurdering 2015-2016 antyder at det er rundt 150 milliarder kroner som unndras skatt hvert år i Norge.

-Med beløp på godt over 100  milliarder forstår de fleste at dette går utover noen, slår Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge fast, og vi må dessverre si at Norge ikke er noe unntak. Det viser blant annet tidenes største lekkasje om milliardene som er gjemt bort i skatte-paradiser, sier hun.

Regjeringen la fram strategi mot arbeidslivskriminalitet på nyåret i fjor. Den var utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet. I år ble det lagt fram en statusrapport for oppfølgingen av strategien.

Strategi mot arbeidslivskriminalitet

Regjeringen har tatt i bruk et bredt register av tiltak for å bekjempe den svarte økonomien. Økt samarbeid med partene i arbeidslivet om svart økonomi, bedre samarbeid og informasjonsdeling mellom offentlige etater, øke risikoen for å bli tatt i forbindelse med økt innsats fra kontrolletatene, begrense antall underleverandører ved offentlige anskaffelser for at det skal bli lettere å vite hvem man samarbeider med.

Dette er noen av de tiltak regjeringen vil gjennomføre, i tillegg til det såkalte Håndhevingsdirektivet, som nå er på høring. Dette direktivet sier blant annet at utenlandske virksomheter på oppdrag i Norge plikter å utstede lønnsslipper, arbeidsavtaler og timelister.

Men statens innsats mot den svarte økonomien er ikke av ny dato. Aksjon mot svart arbeid foregikk i perioden 1992 til 1996. I 1997 ble Samarbeidsforum mot svart økonomi etablert gjennom en avtale med de sentrale partene i arbeidslivet. Navnet ble i 2009 endret til Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), og arbeidet ble videreført gjennom en allianse med KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten.

God effekt

Spørsmålet er hva man har oppnådd på alle disse årene. I følge Økokrim er trolig skatte- og avgiftskriminalitet den type økonomisk kriminalitet som har størst sosial aksept. I en undersøkelse svarer nesten 30 prosent av befolkningen at det er greit å benytte svart arbeid i hjemmet. 22 prosent sier at de har benyttet svart arbeid. Fordi det er vanskelig å beregne hvor mye som totalt blir unndratt beskatning, er det vanskelig å si hvor effektive holdningskampanjene gjennom over 35 år har vært.

Tax Justice Network ser likevel klare sammenhenger mellom dette og det som ble avdekket gjennom de såkalte Panama Papers. -Det er snakk om holdninger, konkluderer Jacobsen. Svart arbeid og svart økonomi er sosialt akseptert. Uten store holdningsendringer vil det være vanskelig å gjøre noe med dette.

Konsekvenser av manglende åpenhet

-Manglende åpenhet om eierskap og struktur gjør det mulig å fortsette den svarte økonomien. Vi må derfor sette inn vår innsats på det området, mener hun.
Vi ser at både denne regjeringen og den forrige har sagt mye riktig. At de langt på vei tenker veldig likt som oss. I mars gikk finansministeren ut og slo fast at aksjonærregistrene må være åpne. Det er bra, sier Jacobsen. Samtidig viser det seg i de registrene vi har i dag at det fortsatt er for enkelt å skjule identiteten. Eksempelvis, er det mange som bruker utenlandske banker som forvaltere av sine aksjeposter. Derved er det kun de utenlandske bankene som blir stående som aksjonærer, selv om det faktisk er nordmenn som eier aksjene. Det er derfor behov for en lovendring der de faktiske aksjeeierne framgår i registrene.

Fagorganisasjonenes rolle?

-Fagorganisasjonene har en utrolig viktig rolle i dette bildet. Vi kan se for oss at en bedriftsledelse melder til sine ansatte at her må bedriften kutte fordi virksomheten ikke er lønnsom. Ofte er den informasjonen ikke mulig å etterprøve hvis det er skjult eierskap, hvordan selskapet er konstruert og hvordan datterselskapene driver i andre land. Det er vår erfaring at pengene ofte «flyter» i store selskaper, sier Sigrid Klæboe Jacobsen. -Da er det åpnet for at overskuddet til slutt havner i selskaper i skatteparadiser, der det faktisk ikke er noen økonomisk virksomhet. Åpenhet rundt eierskap og selskapsorganisasjonen er absolutt i de ansattes interesse.

Et allsidig, robust og bredt næringsliv er avhengig av at konkurranseforholdene er så like som mulig. Selskaper som gjør produktive investeringer, skaper innovasjon, og arbeidsplasser bør også være de som belønnes med størst overskudd. I følge statsminister Erna Solberg er det et viktig mål for regjeringen å sikre et ryddig arbeidsliv.

Et internasjonalt problem

Arbeidslivskriminalitet er grenseoverskridende. Offentlig sektor i Norge kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 milliarder kroner årlig. Regelverket for offentlige anskaffelser skal bidra til like konkurransevilkår, og at midlene blir brukt på best mulig måte. Flere av de som konkurrerer om disse oppdragene er både norske og utenlandske.

Når vi ikke vet hvem som i siste ledd kontrollerer selskapene som deltar i konkurransen, blir offentlige anskaffelsesprosesser sårbare for mange former for misbruk, heter det i rapporten, «Skjulte eiere», fra Tax Justice Network.Selskaper som gir inntrykk av å være i konkurransesituasjon med hverandre kan i realiteten være eid og kontrollert av de samme skjulte eierne, noe som gir mulighet til prismanipulasjon. Styrket internasjonalt samarbeid om håndheving av regelverk er en viktig del av strategien mot arbeidslivskriminalitet. Myndighetssamarbeidet mellom land skal styrkes, understreker regjeringen i sin strategi. Det inkluderer også innkreving av administrative økonomiske sank-sjoner over landegrensene. Regjeringen har tatt initiativ til nærmere kontroll- og tilsynssamarbeidet med offentlige myndigheter i de landene som sender mange arbeidstakere til Norge.

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen