Annerledesoppgjøret 2020

Ettersom pandemien bredde om seg i mars 2020, ble det klart for partene i privat sektor at årets forhandlinger i deler av konkurranseutsatt industri ikke kunne fortsette. 

Alle prognoser som lå til grunn for oppgjøret ble med ett usikre. Teknisk beregningsutvalg utsatte endelig versjon fra mars til juni med en siste justering av prisveksten i august. Offentlig sektor, som normalt forhandler etter privat sektor, måtte også revurdere framdriftsplanen og partene ble her enige om å forlenge eksisterende tariffavtaler til 15. september 2020. Denne datoen ble også frist for sluttføring av forhandlingene. For medlemmene i Akademikerforbundet ble forventningen om en grei reallønnsvekst på noen få måneder snudd til en forventning om å opprettholde kjøpekraften. Ettersom forbundets medlemmer i hovedsak arbeider i offentlig sektor, ble permitteringer og oppsigelser unngått - noe som for mange gav et lettelsens sukk når nedstengingens verste konsekvenser ble rullet ut i media og blant familie og venner.

Nedstengning i pandemien medførte behov for omrokkeringer av ansatte og merarbeid som våre tariffavtaler ikke var rigget for. Akademikerforbundet som en del av Unio fikk nye utfordringer og nye oppgaver. Partene sentralt utformet en rekke koronaavtaler på de ulike tariffområdene. Sekretariatets tariffansvarlige i Unio hadde sammen med sekretariatene i de ulike forbundene hyppige møter, hovedsakelig digitalt, for å følge opp arbeidet med arbeidsgiverne relatert til koronatilpasninger. Det ble avholdt en rekke ekstraordinære møter mellom Unios leder og forbundslederne fra primærorganisasjonene for å følge arbeidet i den hensikt å sikre ansattes trygget og samtidig bidra til gode løsninger for hele samfunnet.

Foruten møter med arbeidsgiverne i KS, staten og Spekter, var det også tett kontakt med Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR) og regjeringens kontaktutvalg der viktige interesser for forbundene i Unio var på agendaen.

Landet fikk en hvilepause i løpet av sommeren og tidlig høst, tilstrekkelig til at partene fikk forhandlet lønn for de fleste arbeidstakerne før jul. Pandemibølge to har rammet hardt i Norge og verden forøvrig og vi ser at dette til en viss grad bremser innhenting i økonomien.

Frontfagets ramme på 1,7 % ble i hovedsak også rammen for samtlige i offentlig sektor. Med så små tillegg så man ikke nytteverdien av å avsette midler til lokale forhandlinger innen de store tariffområdene. Uravstemning i staten gav en klar tilslutning til årets oppgjør. For KS ble det ikke gjennomført uravstemning i Akademikerforbundet. Imidlertid ble det gjennomført uravstemning i NSF og Utdanningsforbundet med den konsekvens at de to forbundene ikke godkjente oppgjøret. Mekling er ikke avsluttet når Signaler trykkes. Uravstemningen må tolkes som en reaksjon på den lave lønnsveksten i årets oppgjør.

Det gjenstår å se om denne beskjedne lønnsveksten tilsvarer prisveksten. Dersom prisveksten blir høyere enn 1,7 %, innebærer dette en reallønnsnedgang som en konsekvens av årets oppgjør.

Som en konsekvens av de spesielle rammebetingelser knyttet til årets oppgjør, ble det noe mindre oppmerksomhet på nødvendigheten av endringer i tariffavtalene. Ettersom man ikke forhandler om innholdet i tariffavtalen i mellomoppgjøret i 2021, vil forhandlinger om endringer først skje i 2022.

I dialog med medlemmer og tillitsvalgte har vi mottatt stor forståelse for nødvendigheten av moderat lønnsvekst i et år med pandemi. For tillitsvalgte sentralt og lokalt er det av stor verdi at vi har felles virkelighetsforståelse. Forbundets årlige spørreundersøkelse til medlemmene vil gi ytterligere informasjon om status knyttet til årets oppgjør og veien videre. Undersøkelsen er et av grunnlagene for utforming av krav på forbundets årlige tariffkonferanse som avholdes i januar.

Utsyn 2021/2022

I 2021 er det mellomoppgjør, og Akademikerforbundet har startet arbeidet knyttet til det kommende oppgjøret. Samtidig vil forbundet allerede nå løfte blikket og se forbi 2021. Det har nytteverdi å analysere faktorer som vil være med på å prege fremtidens arbeidsliv. Dersom man starter en prosess allerede nå ved årsskiftet, kan forbundet lettere få en tydelig profil på kravene til de senere oppgjørene. I et langsiktig perspektiv, er temaene grønt skifte, hjemmekontor og pensjon eksempler på politikkområder der en lengre modningsprosess er gunstig.

Den økonomiske innhentingen og varsel om virkningsfull vaksine mot covid-19 sender optimistiske bølger i Norge og verden for øvrig. Dette er også gode meldinger for de kommende lønnsoppgjør. Dersom vi igjen skal få reallønnsvekst, må Norge gå bra og vi må ha et konkurransedyktig og velfungerende næringsliv. Det er mulig at vi ikke ser den positive effekten i 2021. SSB venter lønnsvekst på 1,6 % og en prisvekst på hele 3,4 %, slik at reallønnsveksten går kraftig ned med hele 1,8 %. Den høye prisveksten i 2021 forklares ikke av SSB, men skyldes antakelig høyere el-prisvekst, sterkere underliggende inflasjon og høyere importert prisvekst ifølge Unios sjefsøkonom Erik Orskaug.

Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til oppgjøret i 2021. Forbundet vil oppdatere medlemmene fortløpende når reviderte analyser foreligger. Når Teknisk beregningsutvalg (TBU) framlegger sin rapport i februar 2021, vil vi få et sikrere grunnlag for forventet lønnsvekst.

Debatthefte

Forbundet har utarbeidet eget debattnotat knyttet til tariffoppgjøret 2021 med innslag av temaer som skal behandles i senere oppgjør.

Intensjonen er at regionene i samarbeid med lokallagene tilrettelegger for fysiske eller digitale møteplasser der man kan sette forbundets lønnspolitikk på dagsorden basert på temaer som er belyst i debatthefte. Vi ønsker at flest mulig deltar i dette arbeidet. Dette styrker den demokratiske legitimiteten for vårt arbeid og vi får trygghet for at medlemmenes behov blir ivaretatt.

Tariffkonferanse

Forbundets digitale tariffkonferanse avholdes 26. januar. Da samles alle landets regionstyrer og forbundets ulike tariffutvalg til konferanse. Tariffkonferansen er viktig og danner grunnlaget for hovedstyrets utforming av økonomiske krav innen de ulike tariffområdene.

Kravene behandles normalt i hovedstyret i mars før de oversendes Unios forhandlingsutvalg.