Akademikerforbundets svar på høring om forslag til endring i lov om hundehold

Landbruks- og matdepartementet sendte 1. september 2021 forslag til ny lov om hundehold (hundeloven) på høring med frist for å avgi svar 26. november 2021.  

Dyrepleierne i Akademikerforbundet (DiA) er et fag- og interessefellesskap for dyrepleiere i Akademikerforbundet. DiA består av både yrkesaktive dyrepleiere og dyrepleierstudenter.

I dette høringssvaret fremkommer DiAs, og med det også Akademikerforbundets, innspill til lovforslaget slik det er presentert av Landbruks- og matdepartementet.  

Generelle innspill

DiA mener at Departementets forslag til endringer i hundeloven er en positiv utvikling i måten å regulere hundehold på, spesielt med tanke på at hundens rettssikkerhet ser ut til å styrkes ved forebygging av uønskede situasjon blant annet gjennom fokus på økt kompetanse hos hundeholder. DiA mener at en del av endringene og presiseringene bidrar til det vil bli lettere å foreta vurderinger som i større grad er objektive enn med nåværende lovgivning.  

Samtidig mener DiA at hundeloven bør ha et enda tydeligere dyrevelferdsperspektiv, og et større fokus på hundens helse. I tillegg mener vi at hundens rettigheter bør styrkes ytterligere i hundeloven. Selv om dyrevelferdsloven har som formål å sikre dyrs velferd og rettssikkerhet, mener vi at dette fokuset også bør være fremtredende i hundeloven ettersom dette er en lov som er ment at skal leses av hundeholdere.

Videre mener DiA at det i lovforslaget er gjennomgående for mye fokus på hva hundeholdere og andre tror at hunden gjør, fremfor hva den faktisk gjør. Vi mener at lovteksten i større grad bør ta utgangspunkt i hvordan hunden faktisk handler, fremfor menneskets tolkning av handlingene. Dette vil sikre en større ivaretakelse av hundens naturlige atferd og med det føre til bedre hundevelferd.

Behov for å ta inn hundevelferd i annet regelverk

For å ivareta hundens velferd ved å gi hunden tilstrekkelig anledning til at den kan utøve sin naturlige atferd, ønsker vi at relevante instanser ser på mulighetene for å sikre flere friområder for hunder. Slike områder bør finnes over hele landet, og det bør være unntak fra båndtvang på friområdene hele året. Vi tror at det er en klar sammenheng mellom hunders mulighet til å utøve naturlig atferd og hunders helse, og tror at flere friområder kan bidra til forebygging av uønskede hendelser.

Innspill til konkrete endringsforslag

§ 2 g Ensidig angrep

Departementet foreslår å ta inn flere definisjoner i § 2, blant annet foreslås det å bruke begrepet «ensidig angrep» i ny bokstav g. DiA stiller spørsmål ved om det i det hele tatt finnes noe som kan kalles et ensidig angrep. Alle hunder vil normalt handle som en reaksjon på noe. I noen tilfeller kan det være vanskelig for både eier og andre å forstå hva som har utløst hundens handling, men DiA er av den oppfatning at hva som er motivet for et ensidig angrep vil være basert utelukkende på vår tolkning av situasjonen. For eksempel kan det oppstå en uønsket situasjon dersom en hund og et eller flere mennesker er sammen i et lite rom, og noen lener seg over hunden. Hunden kan oppleve dette som truende, uten at det virker slik verken på eier som kjenner hunden godt eller andre.  

Videre antar vi at et ensidig angrep vil bli oppfattet ulikt ettersom hvilken hunderase det gjelder. Sannsynligvis vil det være større toleranse for et ensidig angrep fra en liten hund enn fra en stor fordi skadepotensialet er mindre hos en liten hund. I tillegg vil vi påpeke at alle hunder er forskjellige, og vi vil aldri ha noen garanti for hvordan hunden vil handle. Vi stiller spørsmål ved hvor langt hundeholders ansvar skal gå. Er det rimelig å forvente at hundeholder skal ha full kontroll på hunden til enhver tid, også i de tilfeller hvor hundens handling bunner i hundens individuelle egenskaper der og da, selv om handlingen er helt atypisk for akkurat den hunden? 

§ 3 a Kompetanse

DiA støtter Departementets forslag om å stille krav til kompetanse hos hundeholdere. Ettersom Departementet ikke ønsker å innføre krav om kursbevis eller lisens for hundehold, stiller DiA spørsmål ved hvordan man kan sørge for at hundeholdere faktisk innfrir kompetansekravet. Vi mener at det bør lovfestes et krav til at nye hundeholdere skal gjennomføre kurs eller opplæring i hunders atferd og behov. Vi tror at dette vil bidra til å forebygge uønskede hendelser. En slik opplæring kan for eksempel sikres ved at temaene inngår i et introduksjonskurs i hundehold som gjøres obligatorisk for nye hundeeiere. Innholdet i de ulike valpekursene som mange hundeeiere allerede benytter seg av, kan gjerne innlemmes i et slikt introduksjonskurs dersom man antar at valpekurs er mer attraktivt enn opplæring i hva som er hunders naturlige atferd og behov.  

Av § 21 fremkommer det at det i forskrift kan settes vilkår for å innføre, holde eller drive avl med bestemte hundetyper og blandinger av bestemte hundetyper. DiA foreslår at det lovfestes krav om godkjenning for å innføre, holde eller drive avl med bestemte hundetyper eller blandinger av bestemte hundetyper, og at godkjenningen knyttes tett til kompetanse om atferd og behov hos denne typer hunder. De øvrige momentene som fremkommer i § 21 kan fastsettes i forskrift. 

§ 5 Forbud mot å gå fra bundet hund

DiA støtter Departementets forslag til endring, men ønsker at det tas inn en tidsbegrensning i bestemmelsen. Dette for å sikre at hunder ikke blir stående fastbundet unødvendig lenge. Begrensningen på hvor lang tid en hund kan stå bundet trenger ikke være angitt i antall minutter, men bør være formulert på en måte som tilsier at den ikke skal forlates over lengre tid.

§ 13 Merking av hunder

DiA er positiv til at Mattilsynet nå utreder merking av hunder, og er innstilt på å avvente Mattilsynets konklusjon og anbefalinger, selv om vi i utgangspunktet mener at ID-merking av hunder bør lovfestes. ID-merkingen bør inneholde opplysninger om hvem som er eier, samt historikk som viser eierskifter. I tillegg vil det være mulig å knytte ID-merking opp mot kompetansekrav/bevis. Ved å lovfeste ID-merkingen vil en i større grad kunne plassere ansvaret for hundeholdet, samtidig som vi vil se en preventiv effekt for å hindre uønskede hendelser. Vi tror at obligatorisk ID-merking vil ansvarliggjøre hundeeiere i større grad enn det vi ser i dag. Den svenske ordningen for merking av hunder fremstår som overførbar til norske forhold.

§ 14 Inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv.

DiA er enig i at avliving på stedet bør begrenses så mye som mulig, særlig med tanke på dyrevelferd, men også fordi vurdering av avliving bør kreve høy kompetanse på hunders atferd. Selv om det i dagens bestemmelse stilles strenge krav til å oppfylle vilkåret for avliving, vil det med Departementets forslag til endring komme mindre tydelig fram at avliving kan være et nødvendig inngrep. Det er positivt at ordet «avliving» fjernes fra lovteksten.

DiA er av den oppfatning av den endringen Departementet foreslår i § 14 i større grad signaliserer at andre inngrep skal velges fremfor avliving. DiA er enig med Departementet i at tilføyelsene i bokstav a og b om at hunden «fortsatt utgjør en klar fare», innebærer at det i større grad legges objektive kriterier til grunn for valg av tiltak.

§ 17 Politiets forebyggende virkemidler

DiA støtter forslaget til endringer i bestemmelsen. Med den foreslåtte teksten vil fokuset rettes mer mot forebygging av uønskede hendelser enn slik dagens bestemmelse er, og det er i den retningen vi ønsker at lovgivningen skal gå.

DiA støtter Departementets forslag om innføring av tvangsmulkt i de tilfeller hundeholder ikke innfrir påleggene politiet har gitt. Vi mener at dette gir hundeholder en større mulighet til å innrette seg, og at det vil forebygge omplassering og i verste fall avlivning av hunder. Dette er i tråd med DiAs dyrevelferdssyn og hensynet til hundeholder. 

Ny § 17 a. Politiets inngrep ved akutt fare

DiA støtter Departementets forslag om å skille nåværende 4. ledd ut som en egen bestemmelse. Dette vil bidra til å synliggjøre at avliving skal begrenses i så stor grad som mulig. DiA støtter også forslaget om å fjerne adgangen til å avlive andre hunder som er i hundeholders varetekt, og mener at dette er en generell styrking av rettssikkerheten til hunder ved at hundene blir vurdert på individuelt plan.

Det er også positivt at vedtak om avliving skal stadfestes skriftlig i etterkant.  Selv om en avliving ikke kan reverseres er det likevel viktig for hundeholder å ha klageadgang etter forvaltningsloven § 23.

§ 18 Avlivning eller omplassering av hund etter angrep eller skade på menneske

DiA støtter forslaget til endring i § 18, og er særlig positiv til at Departementet har tatt inn at dersom hundeholder krever det, skal det innhentes en sakkyndig vurdering før vedtak om avliving fattes. Den foreslåtte endringen i 3. ledd er en tydelig styrking av hundens rettssikkerhet. Det er også svært positivt at det kommer inn et krav om at vurdering etter ny bokstav f skal utføres av veterinær for å sikre at hundens atferd ikke skyldes helseplager som kan behandles. Når det gjelder hvilke kriterier som skal legges til grunn for utpeking av den sakkyndige, støtter vi kompetansekravene som Dpartementet beskriver i høringsuttalelsen.    

Likevel stiller bestemmelsen krav om at det er hundeholder som skal kreve en sakkyndig vurdering, og at vurderingene gjøres for hundeholders regning. Dette kan føre svært ulik praksis, all den tid det vil bero blant annet på hundeholders økonomi samt evne til å kreve en slik vurdering. DiA er bekymret for at hunder som etter vurdering ikke blir avlivet, likevel kan bli avlivet fordi hundeholder ikke har råd til å betale for en sakkyndig vurdering. Vi skulle helst sett at Departementet gikk enda lengre i å sikre sakkyndig vurdering før vedtak om avliving, og ber om at Departementet vurderer å stryke «dersom hundeholderen krever dette» i 3. ledd, 1. setning. Vi ønsker ikke å ta stilling til hvem som skal ta den økonomiske kostnaden for slike vurderinger, men ser at det kan være naturlig at det hundeholder betaler etter evne. 

Ny § 18 a Avliving eller omplassering av hund etter angrep eller skade på tamrein, husdyr, hjortevilt eller andre hunder

DiA er positiv til at det som dreier seg om hunder som har angrepet eller skadet dyr skilles ut i en egen bestemmelse for å tydeliggjøre at det skal legges ulike vurderinger til av angrep/skade på mennesker og dyr. Dette vil også gjøre bestemmelsene lettere å lese for personer uten juridisk kompetanse.