Akademikerforbundet og hovedoppgjøret 2018

Uttrykket «Vårens vakreste eventyr» brukes om så mangt – Holmenkollstafetten, konfirmasjon og bilutstilling – i vår verden dreier det seg om de sentrale forhandlingene. I 2018 er det hovedoppgjør og det innebærer at det ikke bare forhandles om lønn. Eksempelvis kan både sosiale bestemmelse og pensjon bli gjenstand for forhandlinger.

Det begynner med frontfaget

Partene i arbeidslivet er enige om at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO, og utfallet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Dette forhandlingsområdet er det som kalles frontfaget. Forhandlingene starter 15. mars.
Unio krever at det skal forhandles etter en utvidet frontfagmodell i offentlig sektor, som innebærer at lønnsutviklingen til både industriarbeideren og industrifunksjonæren skal gi rammen for forhandlingene.

Hvordan gikk det i 2017?

Vi fikk en ramme på om lag 2,4 %. Prisveksten ble anslått til 2 % i februar, og ender ned i 1,5 %, så det ble en forsiktig reallønnsvekst i 2017.

Verdensøkonomien

Det som skjer i verdensøkonomien har innvirkning på norsk økonomi og norsk lønnsutvikling.

Det er utfordringer i USA, Kina, Japan, Storbritannia og EU – verdens største økonomier. Sentralbankene i USA, EU og Japan har holdt renten rekordlavt siden finanskrisen og det er kun i USA det er foretatt mindre renteøkninger. En sterk dollar er negativt for eksportsektoren i USA.

Det er vanskelig å tolke signalene fra USAs president Donald J. Trump. Mangelen på en klart definert amerikansk politikk utgjør en risiko på mellomlang sikt for den amerikanske økonomien – og også verdensøkonomien.

Norge har en tryggere økonomisk posisjon enn USA - Norge har fordringer, USA har gjeld.

Ledigheten har gått ned. Den er nå på 4,1 % i USA og under 9 % i Europa.

Økonomisk oppsving i Europa er intakt, noe som er viktig for norsk økonomi. Dette påvirker rentepolitikken i Europa, som igjen påvirker renteutviklingen i Norge.

Det er en noe sterkere konjunkturoppgang blant Norges handelspartnere. I Norge fortsetter en moderat oppgang.

Det har vært gjennomgående sammenheng mellom oljepris og kronekurs.

Norsk økonomi i dag

• Det er fremgang i økonomien og veksten er stigende.
• Petroleumsinvesteringene økes igjen.
• Vi har beveget oss fra ekspansiv til konjunkturnøytral finanspolitikk.
• Handlingsregelen følges.
• Privat forbruk har vært lavt.
• Lav rente og bredere konjunkturer bar oppgangen.
• Aktivitetsveksten har tatt seg opp.
• Veksten i BNP fastlands-Norge har tatt seg opp så langt i år, underliggende vekst på ca. 2,5 %.
• Lønnsveksten var ca. 2,5 % i 2017.

Hvordan virker inflasjon inn?

Svakere kronekurs har gitt litt høyere inflasjon. Norge har trolig hatt den beste konkurranseevnen på lang tid i 2017. Styrkes kronekursen mye, blir inflasjonen lavere og industrien mister konkurranseevnen. Lavere inflasjon gir lavere behov for lønnsvekst.

Prognoser/trender

• Kronekursen vil trolig styrkes noe.
• Det blir trolig ikke renteøkning i 2018.
• Boligprisene fortsetter å falle.
• Økte fastlandsinvesteringer.
• Bredt basert vekst.
• Høy investeringsvekst i kraftforsyning – oppgradering av kraftnettet, smarte strømmålere, vindmølleparker.
• Trendveksten anslås til ca. 2 %.
• Ventet omslag i bygg og anlegg.
• Tegn til omslag også for industrien.
• Lav inflasjon og ny reallønnsvekst.

Arbeidsmarkedet

Vi har et noe strammere arbeidsmarked, men arbeidsledigheten fortsetter å falle moderat i tiden fremover. Ulike faktorer virker inn på arbeidsmarkedet:

• Konjunkturoppgangen trekker ledigheten ned
• Økt arbeidsstyrke demper nedgangen.
• Lav/moderat arbeidsinnvandring.Hvis det er vanskelig å få jobb, velger noen studier, dette er med på å regulere arbeidsmarkedet.

Arbeidsgiverne demper forventningene

Arbeidsgiversiden forsøkte naturlig nok å dempe forventingene til lønnsvekst på Unios tariffkonferanse. «Oppgavene er gull», sa Statens personaldirektør Gisle Norheim. «Arbeidsmiljø er gull» sa Bente Stenberg-Nilsen, KS. Akademikerforbundet bestrider ikke dette, men for arbeidstakerne er ”penger også gull”. Unios leder Ragnhild Lied presiserte at vi må være opptatt av ramme og profil i 2018. Det dreier seg ikke bare om lønnsutvikling, men lønnsnivå. Når partene møtes til forhandlingsbordet, er det imidlertid stor tilslutning til at man hviler på resultatet fra frontfaget når man skal forhandle for medlemmene i offentlig sektor.

Pensjon

Christl Kvam, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet holdt på Unios tariffkonferanse et innlegg om offentlig tjenestepensjon og AFP.
Hun presiserte at dagens ordninger har store svakheter og pekte spesielt på:

• Dårlige arbeidsinsentiver.
• Vanskeligere å kompensere for effekten av levealdersjusteringen enn i privat sektor.
• Mobilitsbarriere mellom privat og offentlig sektor.

Målet til departementet er ambisiøst - en avtale om en omforent pensjonsløsning for offentlig ansatte innen 1. mars, pensjon blir dermed ikke en del av oppgjøret. En avtale om pensjon skal omfatte innholdet i en ny alderspensjonsordning, ny AFP-ordning og overgangsregler.

Bruttomodellen for alderspensjon erstattes av en såkalt påslagsmodell med alleårsopptjening. Innsparingen ligger i at folk står lenger i arbeid og den kommer på lang sikt. Uttak ved 62 vil gi lavere pensjon. Uttak senere vil gi høyere pensjon. Det er enighet om prinsippene, men det vil trolig være uenighet om økonomi, fordeling og profil. Overgangsordninger kan bli et krevende tema.

Pensjonsutfordringene knyttet til mobilitet mellom privat og offentlig sektor vil neppe bli løst i denne runden.
Høringsfristen er satt til 20. desember og planen er en proposisjon våren 2018.

Utfordringer i 2018

De sentrale forhandlingene i statlig sektor, kommunal sektor (KS) og Oslo kommune vil omhandle spørsmål om endringer i tariffavtalen og profilen på oppgjøret blir også et viktig tema. I statlig sektor er det en særlig utfordring å fremforhandle løsninger som i større utstrekning gjør avtalene enklere, samtidig som man skal finne et balansepunkt mellom sentral og lokal lønnsdannelse.

I KS blir det viktig å sementere et lønnssystem som ivaretar utdanningsgruppene i Unio.

For Akademikerforbundet i Oslo kommune er det vanskelig å få gjennomslag for å få avsatt midler til lokale forhandlinger. Forbundet benytter andre forhandlingsbestemmelser for å få gjennomslag for individuell lønnsutvikling gjennom tariffperioden.

For medlemmer innen Spekterområdet  vil det bli inngått avtaler (B-delsoverenskomster) i den enkelte virksomhet. Dette gjelder sykehus, Vinmonopolet og andre virksomheter med statlig eierskap.

Hva kan du forvente i lønnsvekst?

Lønnsveksten øker litt nominelt i takt med konjunkturoppgangen.

• Bedret lønnsomhet i industrien
• Strammere arbeidsmarked
• Bedre konjunkturer ute – lav arbeidsinnvandring

Det ligger an til å bli en lav prisvekst også i årene fremover.

Det opereres i dag med prognoser som antyder en årslønnsvekst på 3 % og en konsumprisindeks på 1,4-1,9 %. Det innebærer derfor forventinger om en reallønnsvekst i årets oppgjør.

Arbeidsbetingelser er mer enn lønn

Arbeidsbetingelsene dine er mer enn lønn, det er også paragrafer som regulerer forholdet arbeidstid-fritid, sosiale bestemmelser og pensjon.

Det vil trolig bli debatt om kompensasjon for reisetid, basert på dommen fra EFTA-domstolen som fastslår at reisetid skal regnes som arbeidstid når en arbeidstaker pålegges av sin arbeidsgiver å utføre oppgaver utenfor sitt faste eller vanlige arbeidssted.

Hva skjer videre med Akademikerforbundets lønnskrav?

22.-23. januar hadde Akademikerforbundet sin tariffkonferanse med engasjerte deltakere fra hovedstyret, regioner, rådgivende utvalg og sekretariatet. Det ble med utgangspunkt i debattnotater og resultat av spørreundersøkelser blant medlemmene jobbet med elementer som kan brukes i utformingen av Akademikerforbundets krav innen de ulike tariffområdene.

Akademikerforbundet har medlemmer innen alle tariffområder og det gir brede debatter.

Nå skal hovedstyret ferdigstille kravene fra Akademikerforbundet pr. tariffområde og oversende disse til Unio innen 21. mars. Etter dette er det forhandlingsutvalgene i Unio som jobber videre med kravene i det sentrale oppgjøret.

Kilder:
Foredrag på Unios tariffkonferanse
DN
IMF
Nettavisen.no