Akademikerforbundet ønsker en bred debatt om framtidig lønnsdannelse!

De årlige lønnsoppgjørene bygger på lange og parallelle prosesser. Etter at de sentrale forhandlingene er sluttført, starter gjerne lokale forhandlinger i virksomheter i stat og kommune om høsten. Høsten er samtidig den tidsperioden primærorganisasjonene retter blikket på kommende tariffoppgjør året etter. Man drøfter tariffrelaterte tema, før man på nyåret utformer mer konkrete krav inn mot tariffoppgjøret.

Hvert annet år forhandles hele tariffavtalen, dette kalles hovedoppgjør. Året mellom omtales som mellomoppgjør og da forhandles normalt kun økonomiske tillegg. I stat og kommune gjelder de nåværende tariffavtalene fra 1.5.2016 til 30.4.2018. På noen arbeidssteder kalles hovedtariffavtalen ”overenskomst”. Dette gjelder blant annet for Oslo kommune og virksomheter som er tilsuttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Økt omfang av lokal lønnsdannelse

I løpet av de siste 15 årene har stadig flere ansatte fått lønn forhandlet lokalt på virksomhetsnivå. Det ble en markert økning i omfanget i 2002. Da fikk man en hovedtariffavtale gjeldende for kommuner og fylkeskommuner som åpnet for at langtidsutdannede kunne få all lønn fastsatt lokalt. Samme år ble sykehusene overført fra fylkeskommunene til staten. Ved overføringen ble sykehusene innlemmet i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter (tidligere NAVO). Man etablerte sentrale overenskomster, men det var også adgang til å inngå tariffavtale ved det enkelte sykehus kalt B-delsoverenskomst - noe som medførte at lokal lønnsdannelse økte i omfang. Akademikerforbundet valgte lokal lønnsdannelse for sine medlemmer ved sykehusene.

I de statlige tarifforhandlingene har den nåværende regjering hatt forsterket fokus på lokal lønnsdannelse, uten at de tre største hovedorganisasjonene har vært villige til å gå med på at all lønn skal forhandles lokalt.

Medlemmene må engasjere seg!

De endringene som har funnet sted aktualiserer behov for større deltakelse og engasjement fra medlemmene. Med sterkere fokus på individuell lønnsdannelse der forhandlingene skjer i virksomheten blir det viktig at Akademikerforbundet kjenner til de lokale forhold og de utfordringer man møter i de lokale forhandlingene.  
Mange rettigheter, gjerne kalt sosiale bestemmelser eller fellesbestemmelser, forhandles fortsatt sentralt og det er viktig at forbundet passer på at bestemmelsene ivaretar medlemmene på en god måte.

Medlemmenes medvirkning i lønnspolitikken

Akademikerforbundet ønsker denne høsten bred debatt omkring lønnspolitikken foran hovedtariffoppgjøret i 2018. Fra en begrenset medvirkning tidligere år, der utvalgte tillitsvalgte har deltatt på en nasjonal konferanse før hovedtariffoppgjøret, vil Akademikerforbundet fram mot tariffoppgjøret i 2018 invitere samtlige medlemmer til å delta.
Dette vil skje gjennom en spørreundersøkelse til våre medlemmer kombinert med en invitasjon til regionene om å etablere møteplasser for å drøfte viktige krav som bør fremmes ved hovedtariffoppgjøret i 2018. Vi vil i det følgende fokusere på noen sentrale tema som vil bli drøftet i høst.

Hvem skal legge premissene for lønnsveksten i arbeidslivet?

Det har lenge pågått en debatt mellom partene i arbeidslivet om hva som skal være referansegrunnlaget for lønnsveksten for norske arbeidstakere. Hvem skal forhandle først og angi nivå på lønnsveksten? Ulike regjeringer har ved tre anledninger fått utredet dette spørsmålet av et utvalg ledet av professor Steinar Holden (Holden I, II og III). Konklusjonen ble hver gang, som ved de forutgående vurderinger, at frontfaget må forhandle først. Dette betyr at  industri som er utsatt for internasjonal konkurranse forhandler først og setter rammen for lønnsdannelse i andre sektorer, deriblant offentlig sektor. Den første frontfagmodellen ble utformet i 1966. Frontfagsmodellen bidrar til relativt små lønnsforskjeller mellom ulike grupper.

Sammenpresset lønnsstruktur

Det har vært en utfordring å bevare oppslutningen om konsekvensen av modellen - en sammenpresset lønnsstruktur. Helt siden 1970-tallet har enkelte organisasjoner uttrykt misnøye med at langtidsutdannede i offentlig sektor tjener lite sammenliknet med ansatte i privat sektor. Legitimiteten til modellen utfordres også av at industrien skrumper. I dag utgjør ansatte i industrien under ti prosent av organiserte arbeidstakere, mens andelen i offentlig sektor og privat tjenesteyting vokser.

Nye pensjonsordninger

Sentralt i neste oppgjør blir utforming av nye pensjonsordninger for offentlig sektor. Det er i den sammenheng også nødvendig å vurdere framtidig AFP og særaldersgrenser. Det vises til egen artikkel i Signaler 2-2017 som omhandlet dette tema.

Lokal eller sentral lønnsdannelse?

Balansen mellom lokal og sentral lønnsdannelse er også et viktig tema som vil bli berørt i kommende tariffoppgjør. Den nåværende regjering har ønsket mindre sentral lønnsdannelse til fordel for lokal lønnsdannelse.

Lokale forhandlinger gir bedre lønnsutvikling

Akademikerforbundet har bred erfaring med forhandlinger basert på utelukkende lokal lønnsdannelse i offentlig sektor. Dette gjelder medlemmer ansatt i kommuner og fylkeskommuner og ansatte ved sykehusene. Fra tilgjengelig statistikk utarbeidet av partene i arbeidslivet (TBU-rapporten) ser vi at personer som har fått lønn forhandlet lokalt over tid har fått en noe bedre lønnsutvikling enn ansatte som i hovedsak får lønn forandlet sentralt.

Sentrale justeringer sikrer rettferdighet og stabiliserer

Det kan hevdes at man ved sterkt fokus på individuell lønn over tid kan ende opp med store variasjoner i lønn for personer i forskjellige virksomheter som har likeverdig kompetanse. Ulike verdsetting av utdanning i virksomhetene er her en faktor som kan spille inn. Relasjonen leder-medarbeider kan få større betydning og påvirke lønnsutviklingen. Dersom man ikke har noe sentralt garantilønnssystem har man ikke lenger noen sikker bunn eller et klart referansegrunnlag for fastsettelse av lønn. I sentrale forhandlinger vil argumentasjonen knyttet til lønnsdannelsen bygge på pilarer som kompetanse, stillingens kompleksitet og sentral lønnsstatistikk for sammenlignbare grupper og konkurranseforhold i arbeidslivet. En innvending mot mer desentraliserte forhandlinger er videre at disse i mindre grad tar hensyn til helheten i økonomien i Norge. Det oppstår en fare for «lønnsspiraler» fordi alle aktører forsøker å oppnå minst like mye som de andre i lønnsforhandlinger. Dermed oppstår også en fare for inflasjon, eller såkalt «lønnsprisspiraler» fordi høy lønnsvekst gir prisstigning og vedvarende prisstigning gir inflasjon (fall i verdien av penger).  Akademikerforbundet skal avveie argumentene og finne en fornuftig balanse mellom sentral og lokal lønnsdannelse i kommende oppgjør i mai 2018.