Ferieloven

Ferietiden ligger foran oss og det kommer mange spørsmål fra medlemmene om ferielønn, feriefritid mv. Du får her en kort skisse over de viktigste reglene i ferieloven.

Tekst: Advokat Bjørn Bråthen

Ferieloven slår innledningsvis fast at alle arbeidstakere har rett til 25 virkedagers ferie i året. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på ytterligere seks dagers feriefritid i arbeidsåret. Dersom en arbeidstaker ikke har full opptjening av feriepenger, har vedkommende likevel krav på full feriefritid. Denne feriefritiden vil ikke bli dekket opp med lønn fra arbeidsgiver. Arbeidstaker kan også velge å ikke ta ut mer feriefritid enn vedkommende kan dekke opp med feriepengene.

Hvem bestemmer?

Arbeidsgiver bestemmer tidspunkt for uttak av ferie. Riktig nok skal spørsmålet drøftes med arbeidstakerne, men ved uenighet, er det arbeidsgiver som bestemmer. Arbeidstakere som har fylt 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien. De skal varsle arbeidsgiver om uttak av tilleggsferien senest 14 dager før denne ferien starter.
Arbeidstakere som tiltrer sent i året, dvs. etter 1. oktober det enkelte år, har kun rett til feriefritid i 6 virkedager.

Ved endring av planer

Noen ganger må arbeidsgiver endre på planene for ferieavvikling i virksomheten. Slike endringer kan bare gjøres med bakgrunn i uforutsette hendelser, som f.eks. vil medføre vesentlige driftsproblemer. Endringene skal drøftes med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte på forhånd. Arbeidstakerne kan i disse tilfellene kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av ferieomlegningen.
Ferieloven fastslår også at arbeidstakerne kan kreve å få 18 dager feriefritid i tidsrommet 1. juni til 30. september. Det forutsettes her at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen før 15. august det enkelte år. Arbeidstakerne kan også kreve at restferien skal gis samlet innenfor ferieåret.

Beregning av feriepenger

Beregning av feriepenger kan være en kime til problemer. Utgangspunktet er greit. Den alminnelige prosentsatsen er 10,2 % av feriepengegrunnlaget for de under 60 år, mens arbeidstakere over 60 år har krav på 12,5 % som følge av lengre ferie. I utgangspunktet skal feriepengene beregnes på grunnlag av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret. Ytelser som f.eks. utgifter til bilhold, kost og losji regnes ikke med i feriepengegrunnlaget. Feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, andel av et nettoutbytte, fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie går heller ikke inn i feriepengegrunnlaget. På den annen side tas sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden med i beregningsgrunnlaget. I tillegg kommer feriepenger av omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom. Ut over dette, utbetaler trygden feriepenger fra folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår.
Ferieloven inneholder også en rekke detaljerte regler om feriepengeutbetaling, eksempelvis feriepenger av svangerskapspenger for inntil 64 dager av stønadsperioden. Videre feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller inntil 15 uker med 80 % av full sats. Oversikten er ikke uttømmende.

Tidspunkt for utbetaling

Feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Dersom en arbeidstaker helt eller delvis ikke tar ut opparbeidet feriefritid, utbetales feriepengene for den overførte del først når den overførte del av ferien tas. Ved opphør av arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.