Reglene for midlertidige stillinger og bruk av vikarer

Det er ingen tvil om at mange ledere i Norge føler behov for og ønsker å benytte midlertidige tilsettinger i større grad enn det arbeidsmiljøloven tillater. Lovens klare hovedregel er jo at arbeidstakere skal tilsettes fast. Kun i noen få unntakstilfeller åpner lovens bestemmelser for midlertidig tilsetting. 

Tekst: Advokat Bjørn Bråthen. Oppdatert av Linn Marie Rørvik. 

Viktigste unntak er vikariat  

Det viktigste unntaket er muligheten for å ansette vikarer, men loven forutsetter at vikariatet er reelt. Dette betyr at vikaren skal erstatte en ansatt som er midlertidig ute av sin stilling, eksempelvis på grunn av sykdom eller permisjon. Problemet for ledelsen oppstår gjerne ved tilsetting av vikarer for sykmeldte. For hvor lang tid skal vikaren tilsettes? Vikarene tilsettes gjerne for en måned eller to av gangen. Når en leder står overfor et sykdomstilfelle som synes å kunne bli langvarig, bør man i stedet vurdere å tilsette vikaren for det tidsrommet den sykmeldte er ute av stillingen. Da vil den ansatte i alle fall vite at han/hun får beholde vikariatet i hele sykdomsperioden og den enkelte leder slipper arbeidet med til stadighet å skrive nye arbeidsavtaler. Det må fremgå av vikariatsavtalen at vikaren vikarierer for en bestemt navngitt person. Dersom den som har vært sykmeldt slutter i stillingen, vil ledelsen også kunne beholde vikaren i den tid det tar å lyse ut, tilsette og få en ny person inn i stillingen. Det forutsettes at det er normal fremdrift i arbeidet med å tilsette en ny person i stillingen.  

Andre unntak  

I andre tilfeller enn vikariatstilfellene er adgangen til å ansette midlertidig etter arbeidsmiljølovens regler svært begrenset. Midlertidig tilsetting kan iht. arbeidsmiljølovens § 14-9, kun nyttes i de tilfeller hvor arbeidets karakter tilsier det, og arbeidet i stillingen adskiller seg fra det arbeidet som ordinært utføres i bedriften. Det sier seg selv at dette nåløyet er trangt. Det er for eksempel ulovlig å ta inn midlertidig ansatte som ekstrahjelp i dager eller uker det er mer å gjøre i virksomheten enn normalt. Det er kun i enkelte virksomheter hvor det er store og naturlige sesongsvingninger, som for eksempel i fiskeri- eller turistnæringen, dette er lov. Ledere er da henvist til å forsøke å avhjelpe virksomhetens behov gjennom ansettelsesavtalene for det fast ansatte personalet, for eksempel ved oppdeling i deltidsstillinger, fastsetting av arbeidsplaner o.l. Slike ordninger er betydelig mer kompliserte for arbeidsgiver, og det vil også kunne åpne for flere personer i såkalt “ufrivillig deltid”. 

Mange velger vikarbyråer  

Det har vært lovgivers hovedmål å få antallet midlertidig tilsatte så lavt som mulig i norske virksomheter. Dette skaper i praksis betydelige problemer for ledere og en del velger å leie inn midlertidig arbeidskraft fra vikarbyråer for å omgå problemet. Lovgiver har i utgangspunktet også lukket denne muligheten, da det i arbeidsmiljøloven er inntatt regler om at innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer eller andre virksomheter som har til formål å drive utleie av arbeidstakere, kun er lovlig i den utstrekning det lovlig kan avtales midlertidig ansettelse. Lovgiver har i dette tilfellet gjort unntak for tariffbundne virksomheter, hvor ledelsen har mulighet til å inngå skriftlig avtale med de tillitsvalgte om tidsbegrenset innleie av arbeidskraft. Loven forutsetter at de tillitsvalgte som avtalen inngås med representerer et flertall av den arbeidskategori innleien gjelder.  

Hva sier statsansatteloven?  

Med noen unntak setter statsansatteloven de samme begrensninger til å benytte midlertidig tilsetting som arbeidsmiljøloven. De fleste av disse unntakene er tatt inn i forskriften til statsansatteloven.  

Vi skal nå se på statsansattelovens regler om midlertidig tilsetting, og spesifikt om de unntak som følger for midlertidig ansettelse.  

Reglene om midlertidig tilsetting finner vi i statsansatteloven § 9 hvor hovedregelen er at tjenestemenn i staten skal tilsettes i faste stillinger. Lovens § 9 inneholder imidlertid en del unntak:  

• a) når arbeidet er av midlertidig karakter  
• b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)  
• c) for praksisarbeid  
• d) for utdanningsstillinger  
• e) for en periode på inntil seks måneder når det har oppstått et uforutsett behov.»

Vilkåret «når arbeidet er av midlertidig karakter» tilsvarer ordlydsmessig vilkåret i arbeidsmiljøloven, men skal etter forarbeidene tolkes etter statens særpreg. Statlige arbeidsgivere gis fortsatt videre mulighet til å tilsette midlertidig enn i arbeidslivet for øvrig. Departementets utgangspunkt er at arbeidet i den midlertidige stillingen må skille seg fra ordinært arbeid i virksomheten. Staten legger også til grunn at midlertidig tilsetting kan benyttes ved forskjeller i arbeidsmengde i virksomheten. På samme måte legges til grunn at midlertidig ansettelse også kan brukes når det er behov for arbeidstakere med særlige kvalifikasjoner og det ikke melder seg kvalifiserte søkere. Videre gis det i forarbeidene uttrykk for at arbeidet skal ha en naturlig avgrensning og en naturlig avslutning. Departementet gir også uttrykk for at tidsramme og oppdragets innhold må være klart fastsatt.

Det er også særlig unntak for midlertidig ansettelse i forskrift for statlig ansatte § 5 og 6.  

Ulikheter med arbeidsmiljøloven

I statsansattelovens § 9 første ledd bokstav e, fremgår det at arbeidsgiver i staten kan ansette midlertidig i 6 måneder når det oppstår et uforutsett behov. Det fremgår av loven at man ikke etter denne reglen har en generell adgang til å tilsette midlertidig. Det må foreligge et mer akutt behov for å tilsette noen for et kortere tidsrom. Reglene i statsansatteloven er på dette området er klart forskjellige fra reglene i arbeidsmiljøloven. I arbeidsmiljøloven er den tidsmessige grensen 12 måneder og det er ikke noen forutsetning om at det skal foreligge et uforutsett behov. På den annen side er antallet midlertidige man kan ha ansatt i virksomheten begrenset i arbeidsmiljøloven.

Bruk av midlertidig ansatte skal drøftes med tillitsvalgte

På samme måte som i arbeidsmiljøloven innfører statsansatteloven regler om at arbeidsgiver minst en gang pr. år skal drøfte bruken av midlertidig ansatte med de tillitsvalgte. Her skal så vel grunnlaget for, som omfanget av midlertidighet, drøftes. I tillegg skal også de arbeidsmiljømessige konsekvensene av midlertidighet drøftes.