Kapittel 3 Forhandlingsarbeid

Jf. «Retningslinjer for regionene» pkt. 3.3.3 skal regionstyret organisere regionens forhandlingsarbeid. Dersom vi tar utgangspunkt i års hjulet i foregående pkt. 3.1, kan vi identifisere tre faser for dette arbeidet. Fra (i) januar og frem mot sommeren er forberedelser av forhandlingsberedskapen helt avgjørende for å (ii) møte godt rustet for perioden med lokale forhandlinger som vanligvis finner sted i fra august og ut oktober. Dette er et krevende arbeid som alltid vil ha rom for forbedring og det er derfor viktig at regionen (iii) evaluerer forhandlingsberedskapen i etterkant, det vil være naturlig å legge dette til november ifm. regionledersamling.

3.2.1 Forberedelser

I starten av året vil ikke alle detaljene rundt årets lønnsoppgjør være kjent. Det er eksempelvis ikke en selvfølge at det blir lokale lønnsforhandlinger i Staten eller om økonomien blir av en slik størrelsesorden at det legges opp til større løft i kommunal sektor. De er derfor viktig at regionstyret orienterer seg om hvor de kan søke informasjon og hvilke milepæler i tariffoppgjøret det bør ha kontroll på. Noen slike milepæler er Unio og Akademikerforbundets tariffkonferanser, rapport fra Teknisk Beregningsutvalg, Unios inntektspolitiske uttalelse og forhandlingsresultatet i det såkalte «frontfaget». Sammen vil dette utgjøre en antagelse om hvordan det sentrale oppgjøret for Akademikerforbundet vil arte seg, og dermed hvordan regionene bør forberede seg.

Selv om ikke alle faktorene i lønnsoppgjøret er kjent er det viktig at regionstyrene forbereder seg på sannsynlige og tenkte scenarioer. Dersom det eksempelvis antas at det blir en økonomisk ramme for lokale forhandlinger for fagstillinger i KS-tariffområde, men kun sentralt oppgjør i Statlig tariff, kan det være hensiktsmessig å innordne forhandlingsberedskapen deretter.  En måte å innordne dette arbeidet på er at hvert tariffområde for et dedikert styremedlem for oppfølging, altså en tariffansvarlig. En tariffansvarliges hovedoppgave i forberedelsesfasen vil da være å sørge for at hvert enkelt lokallag har en tillitsvalgt, eller vet hvem de skal kontakte i regionstyret for bistand. Oversikt over medlemsmasse, forhandlingssteder og verv kan finnes i medlemsregisteret. Det er likevel viktig at tariffansvarlig/ regionstyret tar direkte kontakt med tillitsvalgte og medlemmer for å sikre at informasjonen i medlemsregisteret ikke er utdatert. Dette tjener også det formålet å styrke forholdet mellom lokallag og region. Dette kan være krevende arbeid og samspillet med sekretariatet blir derfor et viktig moment. Det er viktig at regionstyret gir tydelig beskjed til sekretariatet i god tid dersom de har behov for bistand, slik at arbeidet sentralt kan innordnes deretter.

I mai/ juni vil gjerne mye av det sentrale oppgjøret ligge klart og kunne fortelle noe om omfanget av lokale lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass. I denne perioden, og kanskje tidligere, vil tematikk tilknyttet lønnsoppgjøret gjerne ha en fremtredende plass i media og det er derfor viktig at alle medlemmene vet hvem de skal kontakte dersom de har spørsmål og hvem som skal representere de i eventuelle lokale forhandlinger. God kommunikasjon ut til medlemmene er derfor en viktig del av den forberedende fasen. Dette arbeidet kan innordnes litt ulikt fra region til region, men kan gjerne gjøres i en kombinasjon av e-post og felles informasjonsmøter. Det er viktig at regional og sentral kommunikasjon er samkjørt.

Sekretariatet vil normalt sende ut en e-post til medlemmene medio august med en generell orientering om de lokale lønnsforhandlingene. I denne e-posten vil sekretariatet også oppfordre medlemmer til å ta kontakt med sine tillitsvalgte, eventuelt regionstyret, for mer informasjon. Da må regionstyret ha informasjon klar til medlemmer som henvender seg iht. representasjon. Dette kan eksempelvis gjøres gjennomen felles e-post til alle medlemmene med regional kontaktinformasjon, eventuelt ulike e-poster avhengig av tariffområde. Perioden med lokale lønnsforhandlinger er erfaringsmessig en periode hvor medlemmene søker mye informasjon fra forbundet, det kan i denne perioden være hensiktsmessig å ha en dedikert kommunikasjonsansvarlig i regionstyret.

3.2.2 Gjennomføring av lokale forhandlinger

I september/ oktober er en av de viktigste arbeidsoppgavene til regionstyret å administrere forhandlingsarbeidet. Dette er tidkrevende og til tider hektisk arbeid, spesielt om regionen har få tillitsvalgte og det blir mange parallelle lokale tidslinjer å holde orden på. Det vil derfor kanskje være hensiktsmessig å ha et dedikert styremedlem til disse arbeidsoppgavene på høsten. Regionstyret bør ha bred kompetanse på forhandling på tvers av tariffområder og være forberedt på å gå inn å representere aktivt i forhandlingsarbeidet. Som nevnt i kapittel 2.3 vil en tariffbasert inndeling av arbeidsoppgaver i regionstyret kunne være en styrke iht. forhandlingsberedskap, men det er likevel viktig å ikke være for låst til denne modellen siden det kan være ulikt arbeidstrykk på tariffområdene i de mest hektiske forhandlingsukene. Videre vil det være nødvendig å ha reserveløsninger i beredskapen for å ta høyde for sykdom o.l. Sekretariatet skal kun unntaksvis gå aktivt inn i lokale lønnsforhandlinger, men kan være en viktig ressurs å rådføre seg med iht. ulike forhandlingsløsninger.

Ut over egen representasjon i lokale lønnsforhandlinger, er det viktig at regionstyret har oversikt over Unio-samarbeid på det enkelte arbeidssted. Det kan være tilfelle at Unio lokal på arbeidsplassen har gått sammen i hovedsammenslutning for å representere medlemmene. I slike tilfeller er regionstyrets oppgave å påse at Akademikerforbundets lønnspolitiske mål lokalt blir hørt i forhandlingsdelegasjonen.

For å avlaste regionstyrene i forhandlingsarbeid der Akademikerforbundet ikke har representasjon, kan det være aktuelt å engasjere personer for å ta forhandlingsoppdrag. Akademikerforbundet har en egen kompensasjonsordning for dette arbeidet.

3.2.3 Evaluering av forhandlingsarbeidet

Forhandlingsberedskap er et kontinuerlig arbeid som stadig kan forbedres. Evaluering av forhandlingsarbeidet er et nødvendig ledd i dette forbedringsarbeidet. Her bør regionstyre vurdere momenter som rollefordeling, arbeidsmengde, omfang og kompetanse for så å legge en tiltaksplan slik at beredskapen styrkes ytterligere til neste runde. Regionens forhandlingsberedskap vil også kunne bli tematisert på den årlige regionledersamlingen i november, da er det viktig at regionstyret har en omforent oppfatning av hvordan arbeidet har gått for seg.

Utgangspunktet for regionens forhandlerkorps er gitt av listen over tillitsvalgte på det enkelte arbeidssted. Som tillitsvalgt er det etter hovedavtalen, og vår tillitsvalgtopplæring, forventet at man tar del i lokale lønnsforhandlinger. Det vil være nødvendig, som nevnt i pkt. 3.2, å få en oversikt over forhandlingskapasiteten til korpset. Dersom det er svært mange steder uten tillitsvalgt, eller liten dekning av forhandlere i et spesifikt tariffområde, blir dette viktig å utbedre i forberedelsesfasen. Regionstyret må også påse at forhandlerkorpset har tilstrekkelig kompetanse til å utføre lønnsforhandlingene ved å oppfordre tillitsvalgt til å melde seg på sentrale kurs eller bestille mer tilpassede kursopplegg. Regionstyret bør inngå som en del av forhandlerkorpset for å både bistå tillitsvalgte med råd og veiledning, men også være aktive forhandlere der det ikke er lokal tillitsvalgt. Regionstyret kan også opptre som neste nivå av et mulig brudd i forhandlingene. Det kan også være hensiktsmessig å knytte til seg tillitsvalgte og andre personer som har kapasitet til å ta flere forhandlingssteder enn sitt eget for å dekke inn manglende representasjon.

Et forhandlerkorps må være godt informert og ha forbundets støtte når forhandlingene iverksettes. Det kan derfor være lurt å arrangere samlinger hvor tillitsvalgte og andre forhandlere samles for å knytte nettverk samt få nødvendig informasjon om årets lokale lønnsoppgjør. Slike møteplasser omtales gjerne som «forhandler-kickoff» og legges til sen vår. Her bør også de tillitsvalgte som skal ut i forhandling få kontaktinformasjon på hvem i regionstyret de kan kontakte for spørsmål og bistand.

I statlig tariffområde er de større virksomhetene gjerne delt inn i virksomhetsnivå og driftsenhetsnivå. Ifølge hovedtariffavtalen ligger forhandlingsfullmakten for både ordinære og særskilte forhandlinger i utgangspunktet til virksomhetsnivået med kan delegeres til driftsenhetene dersom partene er enig i dette. Et virksomhetsnivå er gjerne det øverste administrative leddet i den statlige virksomheten, som for eksempel Barne- ungdoms- og familiedirektoratet i Barne- og familiedepartement. En driftsenhet er gjerne det første utøvende leddet under virksomhetsnivået, som for eksempel Bufetat region Nord. Dette gjør forhandlingsberedskapen i statlig sektor noe mer utfordrende som følge av at forhandlingsstedet i utgangspunktet har en geografisk tilknytting til én region, men dersom forhandlingene delegeres vil forhandlingene spres ut over et stort antall forhandlingssteder på tvers av forbundets regioner. I tillegg vil enkelte driftsenheter ha en ikke-geografisk modell, men heller være basert på faglig utøvelse.

Akademikerforbundet har større lokallag og nettverk av tillitsvalgte i flere store statlige virksomheter. Mange av disse virksomhetene er derfor gjerne ivaretatt av et utvalg tillitsvalgt som har blitt valgt av medlemmene i lokallaget til å representere i lønnsforhandlinger/ medbestemmelse på tvers av virksomheten, enten som primærforbund eller gjennom hovedsammenslutning. Det er viktig at regionstyret knytter kontakt med lederne av disse forhandlingsutvalgene for å være trygg på at alle forhandlingsstedene, på virksomhets- eller driftsenhetsnivå er ivaretatt i det lokale lønnsoppgjøret. Oversikt og kontaktinformasjon på forhandlingsutvalgene i Staten ligger på forbundets nettsider.

Det er nyttig for regionen og dens forhandlere å samles til en kickoff i forkant av de lokale lønnsforhandlingene. Det er regionen som står for arrangementet og til denne inviteres tillitsvalgte og forhandlere i regionen. Det kan også være aktuelt å invitere flere for eksempel de medlemmer som kan tenke seg å være forhandlere. Kickoff skal være en god møteplass for kompetanseutvikling i forhold til lokale lønnsforhandlinger. Særegen regional tematikk kan også være på agendaen for møtet.

Sekretariatet kan bidra med innhold knyttet til:

• Tolkning av tall fra TBU – forventninger til kommende tariffoppgjør/lokale lønnsforhandlinger
• Gjennomgang av forhandlingsbestemmelser
• «Hvordan skrive et godt lønnskrav»
• Særegen regional tematikk
• Forhandlingsteknikk

Dersom regionen ønsker at sekretariatet skal delta bør man helst forespørre i god tid.     
Sekretariatet vil normalt ha videodeltakelse på kickoff.

Det er viktig for regionstyret å kjenne til hvordan lokale lønnsforhandlinger fungerer generelt og tariffspesifikk for det enkelte tariffområde. Forbundet arrangerer forhandlingskurs samt en årlig workshop for Spekter området for tillitsvalgte der.

De ulike tariffavtalene er tilgjengelige på Akademikerforbundets hjemmeside. Akademikerforbundet deltar i de sentrale lønnsforhandlinger gjennom deltakelse i Unios forhandlingsutvalg for de ulike tariffområdene. Hovedtariffavtalen/overenskomsten blir ofte inngått for to år. Når denne reforhandles kalles dette for hovedoppgjør og perioden imellom kalles for et mellomoppgjør. Ved hovedoppgjøret forhandles hele avtalen og økonomi, mens i mellomoppgjøret er det som oftest kun økonomi som forhandles.  

De sentrale parter avtaler hvordan den økonomiske rammen man har blitt enige om skal innrettes. Dette kan for eksempel være generelt tillegg, økning av garanti-/minstelønn, justeringer av enkelte grupper og avsetning til lokale forhandlinger. Partene kan i sentrale oppgjør også avtale at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger.

Det finnes også tariffavtaler og bestemmelser i tariffavtaler der lønnsutviklingen utelukkende skjer lokalt. Dette finner vi i kommuner (HTA kap. 3 og 5.), fylkeskommuner, Spekterområdet, Virke, KA og i privat sektor. I tariffområdet Spekter blir også noen av rettighetene forhandlet lokalt i B-dels overenskomsten.

Tariffavtalene har ulik oppbygging. I offentlig sektor inneholder tariffavtalene bestemmelser som åpner for å gjennomføre forhandlinger utenom den ovennevnte årlige lønnsreguleringen. Ved for eksempel vesentlig endring av stillingens arbeidsområde eller skifte av stilling, kan det foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på endret eller ny stilling. Det kan også gjennomføres særskilte forhandlinger der det er spesielle behov for å beholde og rekruttere ansatte, og om det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer.

Lokale forhandlinger på særskilt grunnlag kan skje ved at Akademikerforbundets tillitsvalgte ser at det er grunnlag for dette. Samtidig kan også det enkelte medlem vurdere om bestemmelsene i tariffavtalen gir rom for å kreve lokale forhandlinger.

Etter hovedtariffavtalen punkt 2.5.5 nr. 3 i staten skal arbeidsgiver inntil 12 måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer. Tillitsvalgte skal orienteres årlig om bruken av bestemmelsen.

Hver høst utarbeides et debatthefte som en del av tariffarbeidet i Akademikerforbundet. Debattheftet sendes til lokallagene som kan sende innspill til sekretariatet. Regionen kan i denne forbindelse legge til rette for debatt i lokallag hvor det ikke er valgt tillitsvalgt. Regionen vil også i nettverksmøtene kunne få spørsmål fra de tillitsvalgte om gjennomføringen av den lokale drøftingen om debattheftet.