Jf. «Retningslinjer for regionene» pkt. 3.3.3 skal regionstyret organisere regionens forhandlingsarbeid. Dersom vi tar utgangspunkt i års hjulet i foregående pkt. 3.1, kan vi identifisere tre faser for dette arbeidet. Fra (i) januar og frem mot sommeren er forberedelser av forhandlingsberedskapen helt avgjørende for å (ii) møte godt rustet for perioden med lokale forhandlinger som vanligvis finner sted i fra august og ut oktober. Dette er et krevende arbeid som alltid vil ha rom for forbedring og det er derfor viktig at regionen (iii) evaluerer forhandlingsberedskapen i etterkant, det vil være naturlig å legge dette til november ifm. regionledersamling.
3.2.1 Forberedelser
I starten av året vil ikke alle detaljene rundt årets lønnsoppgjør være kjent. Det er eksempelvis ikke en selvfølge at det blir lokale lønnsforhandlinger i Staten eller om økonomien blir av en slik størrelsesorden at det legges opp til større løft i kommunal sektor. De er derfor viktig at regionstyret orienterer seg om hvor de kan søke informasjon og hvilke milepæler i tariffoppgjøret det bør ha kontroll på. Noen slike milepæler er Unio og Akademikerforbundets tariffkonferanser, rapport fra Teknisk Beregningsutvalg, Unios inntektspolitiske uttalelse og forhandlingsresultatet i det såkalte «frontfaget». Sammen vil dette utgjøre en antagelse om hvordan det sentrale oppgjøret for Akademikerforbundet vil arte seg, og dermed hvordan regionene bør forberede seg.
Selv om ikke alle faktorene i lønnsoppgjøret er kjent er det viktig at regionstyrene forbereder seg på sannsynlige og tenkte scenarioer. Dersom det eksempelvis antas at det blir en økonomisk ramme for lokale forhandlinger for fagstillinger i KS-tariffområde, men kun sentralt oppgjør i Statlig tariff, kan det være hensiktsmessig å innordne forhandlingsberedskapen deretter. En måte å innordne dette arbeidet på er at hvert tariffområde for et dedikert styremedlem for oppfølging, altså en tariffansvarlig. En tariffansvarliges hovedoppgave i forberedelsesfasen vil da være å sørge for at hvert enkelt lokallag har en tillitsvalgt, eller vet hvem de skal kontakte i regionstyret for bistand. Oversikt over medlemsmasse, forhandlingssteder og verv kan finnes i medlemsregisteret. Det er likevel viktig at tariffansvarlig/ regionstyret tar direkte kontakt med tillitsvalgte og medlemmer for å sikre at informasjonen i medlemsregisteret ikke er utdatert. Dette tjener også det formålet å styrke forholdet mellom lokallag og region. Dette kan være krevende arbeid og samspillet med sekretariatet blir derfor et viktig moment. Det er viktig at regionstyret gir tydelig beskjed til sekretariatet i god tid dersom de har behov for bistand, slik at arbeidet sentralt kan innordnes deretter.
I mai/ juni vil gjerne mye av det sentrale oppgjøret ligge klart og kunne fortelle noe om omfanget av lokale lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass. I denne perioden, og kanskje tidligere, vil tematikk tilknyttet lønnsoppgjøret gjerne ha en fremtredende plass i media og det er derfor viktig at alle medlemmene vet hvem de skal kontakte dersom de har spørsmål og hvem som skal representere de i eventuelle lokale forhandlinger. God kommunikasjon ut til medlemmene er derfor en viktig del av den forberedende fasen. Dette arbeidet kan innordnes litt ulikt fra region til region, men kan gjerne gjøres i en kombinasjon av e-post og felles informasjonsmøter. Det er viktig at regional og sentral kommunikasjon er samkjørt.
Sekretariatet vil normalt sende ut en e-post til medlemmene medio august med en generell orientering om de lokale lønnsforhandlingene. I denne e-posten vil sekretariatet også oppfordre medlemmer til å ta kontakt med sine tillitsvalgte, eventuelt regionstyret, for mer informasjon. Da må regionstyret ha informasjon klar til medlemmer som henvender seg iht. representasjon. Dette kan eksempelvis gjøres gjennomen felles e-post til alle medlemmene med regional kontaktinformasjon, eventuelt ulike e-poster avhengig av tariffområde. Perioden med lokale lønnsforhandlinger er erfaringsmessig en periode hvor medlemmene søker mye informasjon fra forbundet, det kan i denne perioden være hensiktsmessig å ha en dedikert kommunikasjonsansvarlig i regionstyret.
3.2.2 Gjennomføring av lokale forhandlinger
I september/ oktober er en av de viktigste arbeidsoppgavene til regionstyret å administrere forhandlingsarbeidet. Dette er tidkrevende og til tider hektisk arbeid, spesielt om regionen har få tillitsvalgte og det blir mange parallelle lokale tidslinjer å holde orden på. Det vil derfor kanskje være hensiktsmessig å ha et dedikert styremedlem til disse arbeidsoppgavene på høsten. Regionstyret bør ha bred kompetanse på forhandling på tvers av tariffområder og være forberedt på å gå inn å representere aktivt i forhandlingsarbeidet. Som nevnt i kapittel 2.3 vil en tariffbasert inndeling av arbeidsoppgaver i regionstyret kunne være en styrke iht. forhandlingsberedskap, men det er likevel viktig å ikke være for låst til denne modellen siden det kan være ulikt arbeidstrykk på tariffområdene i de mest hektiske forhandlingsukene. Videre vil det være nødvendig å ha reserveløsninger i beredskapen for å ta høyde for sykdom o.l. Sekretariatet skal kun unntaksvis gå aktivt inn i lokale lønnsforhandlinger, men kan være en viktig ressurs å rådføre seg med iht. ulike forhandlingsløsninger.
Ut over egen representasjon i lokale lønnsforhandlinger, er det viktig at regionstyret har oversikt over Unio-samarbeid på det enkelte arbeidssted. Det kan være tilfelle at Unio lokal på arbeidsplassen har gått sammen i hovedsammenslutning for å representere medlemmene. I slike tilfeller er regionstyrets oppgave å påse at Akademikerforbundets lønnspolitiske mål lokalt blir hørt i forhandlingsdelegasjonen.
For å avlaste regionstyrene i forhandlingsarbeid der Akademikerforbundet ikke har representasjon, kan det være aktuelt å engasjere personer for å ta forhandlingsoppdrag. Akademikerforbundet har en egen kompensasjonsordning for dette arbeidet.
3.2.3 Evaluering av forhandlingsarbeidet
Forhandlingsberedskap er et kontinuerlig arbeid som stadig kan forbedres. Evaluering av forhandlingsarbeidet er et nødvendig ledd i dette forbedringsarbeidet. Her bør regionstyre vurdere momenter som rollefordeling, arbeidsmengde, omfang og kompetanse for så å legge en tiltaksplan slik at beredskapen styrkes ytterligere til neste runde. Regionens forhandlingsberedskap vil også kunne bli tematisert på den årlige regionledersamlingen i november, da er det viktig at regionstyret har en omforent oppfatning av hvordan arbeidet har gått for seg.