Kapittel 2 Regionen som organisatorisk enhet

Regionstyrets mandat er gitt av hovedstyret etter de overordnede rammene og prioriteringene som er fastsatt av landsmøtet, dette kommer frem i retningslinjenes pkt. 2.2. I dette mandatet ligger det en forventing om at regionstyret selv konstituerer seg og avklarer rollefordeling for å forvalte oppgaveporteføljen på best mulig måte.

Retningslinjer finner du her: Retningslinjer regioner

2.2.1 Regionstyrets roller, mandat og ansvar

Regionleder er regionstyrets politiske og administrative leder. Vedkommende har det overordnede ansvaret for alle løpende oppgaver mellom årsmøtene i regionen. Ansvaret innebærer blant annet at regionleder skal gjøre strategiske vurderinger knyttet til forhandling og representasjon i egen region, forberede og følge opp saker som behandles av regionstyret, implementere tiltak for medlemsvekst, legge til rette for møteplasser og være et aktivt bindeledd mellom regionen og andre organisatoriske enheter. Nestleder er leders stedfortreder ved fravær og ellers der det er nødvendig. Akademikerforbundet har en årlig regionledersamling der både regionleder og nestleder deltar.  

Som en del av regionstyret skal også øvrige styremedlemmer representere medlemmene og deres interesser både regionalt og nasjonalt. Styremedlemmene skal bidra aktivt i styrearbeidet. De bør gi innspill til regionstyret i sentrale saker som er til behandling og ellers fremme saker der det er behov for det. I tillegg skal styremedlemmene ta veloverveid stilling til saker regionene får oversendt fra Hovedstyret.

Regionstyret bør oppnevne en sekretær som har dokumenteringsansvar. Alternativt kan oppgaven gå på rundgang mellom regionstyrets medlemmer, slik at det sikres nødvendig skriftlighet rundt regionstyrets drift. Sekretæren bør sørge for god praksis for kommunikasjon med medlemmer, der det er viktig at sentral og regional kommunikasjon harmoniseres. I tillegg må vedkommende påse at referat, rapporter og protokoller kvalitetssikres.

2.2.2 Viktige arbeidsoppgaver og hvem det rapporteres til

Regionleder

Regionleder rapporterer til Hovedstyret, generalsekretær og regionstyret. Vedkommende har blant annet, i samarbeid med øvrige regionstyremedlemmer, følgende sentrale arbeidsoppgaver:

• Utarbeide forslag til tiltaksplan og budsjett
• Opprette arbeidsutvalg
• Velge regionens representant til Politisk Råd
• Behandle og gi uttalelser i saker som forelegges regionen av Hovedstyret eller andre
  vedtektsfestede organ i forbundet

Øvrige styremedlemmer

Øvrige styremedlemmer rapporterer til regionleder og regionstyret. Nestleder rapporterer i tillegg til Hovedstyret og generalsekretær i situasjoner der dette er naturlig. Nestleder og øvrige styremedlemmer har blant annet følgende sentrale oppgaver:

• Utføre arbeidsoppgaver som gjengitt i tiltaksplanen
• Bidra aktivt i forhandlingsarbeid på lokalt og regionalt nivå
• Drive lokallagsbygging
• Delta i vervearbeidet
• Være tilgjengelig for medlemmene i regionen
• Delta på lokallagsmøter, årsmøter og andre møteplasser for medlemmene i regionen
• Delta på sentrale møteplasser dersom vedkommende er valgt av regionstyret

Sekretær

Den/de som oppnevnes som sekretær rapporterer som øvrige styremedlemmer til regionleder og regionstyret. Viktige oppgaver for den som oppnevnes som sekretær er:

• Skrive referat på årsmøter, styremøter og andre møteplasser for regionstyret
• Skrive innkalling til møter
• Føre protokoll fra valg i regionstyret
• Utarbeide dokumenter etter oppdrag fra regionstyret
• Forvalte mappestruktur i SharePoint

Andre roller (verveansvarlig, studentansvarlig mv.)

Regionstyret bør oppnevne ansvarlige for student- og vervearbeid. Disse personene vil normalt fungere som en kontaktperson for sekretariatet og medlemmene i regionen.

Det anbefales også at regionstyret har en kontaktperson ute ved en eller flere utdanningsinstitusjoner i regionen.

2.2.3 Arbeidsutvalg 

Regionstyret kan vedta å opprette fast arbeidsutvalg og/eller periodisk oppnevnte arbeidsutvalg.  

1.  Arbeidsutvalget kan bestå av inntil 4 personer. Regionleder skal være ett av medlemmene
2. egionstyret står fritt til nærmere å definere arbeidsutvalgets arbeidsoppgaver og myndighet, men det forutsetter at dette skjer innenfor rammene for regionens ordinære virksomhet, Akademikerforbundets vedtekter og retningslinjer for regioner i Akademikerforbundet. Typiske saker vil være oppgaver knyttet til lokale lønnsforhandlinger, bistand i konfliktsaker og medlemspleie.
3. Regionleder innkaller til møter i arbeidsutvalget. Kopi av innkalling og sakliste sendes regionstyret.  
4. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst to medlemmer er til stede, inkludert regionleder. Ved uenighet kan et mindretall anke en avgjørelse for behandling i regionstyret.  
5. Referat fra arbeidsutvalgets møter sendes regionstyret.  
6. Det er samme rettigheter til fri ved AU-møter som ved styremøter.  

Dersom regionleder ikke kan møte, er det fungerende regionleder som møter i dennes sted.

2.2.4 Fordeling av arbeidsoppgaver i styret

Det er ønskelig å ha regionstyret representert på sentrale kurs og konferanser slik at det er lettere med oppfølgingsarbeid med tillitsvalgte.

Forslag til organisering – geografisk- og tariffbasert inndeling
 
I tabellene nedenfor er det satt opp forslag til rollefordeling med oppgavebeskrivelse. Her må det nødvendigvis gjøres tilpasninger til den enkelte region, men dette kan benyttes som et utgangspunkt.

Det er regionstyret selv som ved konstituering avklarer roller og funksjoner, retningslinjer for regioner kap. 2.1. Forbundets regioner varierer i omfang både iht. tariff og størrelse på medlemsmasse. Det er derfor viktig at styret finner en innretning som på best mulig måte tjener mandatet gitt region-spesifikke forhold. Det kan identifiseres to mulige inndelinger når det gjelder hvordan regionstyrene innretter seg, geografisk og/ eller tariffbasert. Modellene har overslag til hverandre og er ikke uttømmende for hvordan et styre organiserer seg. Hvilke oppgaver og ansvar den enkelte tillegges ved en bestemt organisering må avklares i regionstyret, men vedkommende kan, innenfor sitt område, blant annet være ansvarlig for å drive lokallagsbygging, koordinere og bidra aktivt i forhandlingsarbeidet, gi medlemsbistand, ha løpende dialog med tillitsvalgte om områdets behov, samt danne nettverk for kompetansedeling på tvers av lokallag. Uavhengig av organisering vil det være noen roller som regionstyret må ha og som vil jobbe på tvers av modellene:  

• Leder/ nestleder  
• Sekretær
• Økonomiansvarlig
• Verveansvarlig
• Studentansvarlig 

Geografisk inndeling

Regionstyrets medlemmer har fordelt arbeidsoppgaver og ansvar ut ifra et avgrenset geografisk område. Styremedlemmet vil da typisk har et overordnet ansvar for forhandlingsberedskap, medlemsoppfølging og verving i det bestemte området.

Fordeler:

• Områdeansvarlig har nært kjennskap til lokallag og arbeidsgivere innenfor sitt geografiske område.
• Spredning av kompetanse på tvers av tariff.  
• Områdeansvarlige kan gi leder/nestleder mer tid til andre arbeidsoppgaver.

Ulemper:

• Seksjonering av regionen kan føre til lite kontakt på tvers av geografisk område.
• Forhandlingsberedskapen kan bli uoversiktlig fordi bestemmelsene varierer fra tariffområde til tariffområde.  
• Utfordrende å forene lønnspolitikk på tvers av tariff.
• Sårbarhet knyttet til om områdeansvarlig blir syk e.l. 

Tariffbasert inndeling

Regionstyrets medlemmer har fordelt arbeidsoppgaver og ansvar ut fra tariffområde, og vil typisk har et overordnet ansvar for forhandlingsberedskap, medlemsoppfølging og verving i det tildelte området.

Fordeler:

• Regionstyret blir et tyngdepunkt for spesialisert tariffkompetanse.
• Oversiktlig forhandlingsberedskap.  
• Utvikling av lokal lønnspolitikk.   

Ulemper:

• Mindre geografisk spredning av tariffkompetanse.  
• Forankring i lokale forhold kan bli oversett. 
• Mindre generell tariffkompetanse i regionstyret.

2.2.5 Honorar

For landsmøteperioden 2023 til 2025 har landsmøtet bestemt at oppgaver, ansvar og myndighet i regionene er av et omfang som kvalifiserer til honorar. Det er fattet vedtak om følgende satser for honorar til regionstyremedlemmer:

Regionleder:        kr. 36 000,-

Regionleder:         100 %
Nestleder: 50 % av regionleder   
Fylkeskontakt/forhandlingskoordinator/tariffkoordinator*: 25 % av regionleder
Styremedlem: 15 % av regionleder   
1. vara = fast møtende: 15 % av regionleder
Andre varamedlemmer: kr 500 pr. møte, opptil 15 % av regionleders honorar

For valgte verv av min. 6 måneders varighet blir det bortfall av honorar tilsvarende stillingsprosenten ved frikjøp til samme verv/oppdrag. 

*Styremedlemmer med utvidet arbeidsområde. Listen er ikke uttømmende. Struktur fastsettes av regionstyret.

2.2.6 Frikjøp

Regionstyret skal tilrettelegge for frikjøp/ansettelse av tillitsvalgte og medlemmer for oppgaver i regionen, basert på godkjenning fra generalsekretær, jf. retningslinjenes pkt. 2.3.3. Eksempel på frikjøpsordninger kan være som følger: 

1. Regionleder eller nestleder i den aktuelle region får sin stilling delvis frikjøpt i en viss prosent for et år for å administrere den generelle oppgaveporteføljen.
2. Et regionstyremedlem får hele eller deler av sin stilling frikjøpt i en bestemt periode for å jobbe intensivt med eksempelvis forhandlings- eller vervearbeid.  
3. Regionstyret engasjerer en person som ikke er fullt yrkesaktiv, eks. student/pensjonist, for å drive frem konkrete tiltak og honorerer vedkommende for medgått tid.

Lønns- og personalpolitikk i Akademikerforbundet vedtatt i hovedstyret 19.-20.9.2022

2.2.7 Evaluering

Det foretas en årlig egenevaluering i regionstyret.
Lenke til evalueringspunkter finnes her: Evaluering styrearbeid.docx

2.2.8 Viktige samarbeidsområder med sekretariatet

Sekretariatet er en viktig støttespiller for det regionale arbeidet. Samarbeidsporteføljen er bred, men kan grovt deles inn i fire viktige områder:

1. kurs og kompetanse
2. forhandlingsberedskap
3. vervearbeid
4. rådgivning opp mot lov- og avtaleverk

I tillegg kommer administrative støttefunksjoner knyttet til organisasjonspolitisk arbeid.

Det er viktig med god, gjensidig kommunikasjon mellom regionstyret og sekretariatet. Regionleder må orienteres om direkte kontakt mellom lokallag og sekretariatet for å kunne bidra til god støtte og oppfølging av lokallag videre.

Det er ønskelig å ha regionstyret representert på sentrale kurs og konferanser slik at det er lettere med oppfølgingsarbeid med tillitsvalgte.

2.3.1 Forhandlingsberedskap

Koordinering og innsats i tilknytting til forhandlingsarbeid og beredskap kan være omfattende. Selv om regionstyrene har det overordnede ansvaret for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger i regionen, skal sekretariatet til enhver tid være klar til å bistå regionen med forberedelser, gjennomføring og evaluering av forhandlingsarbeidet. Sekretariatet mottar også mye kommunikasjon direkte fra tillitsvalgte og medlemmer i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger, jevnlige møtepunkter for å dele informasjon er derfor viktig. Dette kommer for eksempel til utrykk i månedlige forhandlingsberedskapsmøter hvor regionlederne møtes til rådslag sammen med sekretariatet. Ut over dette kan det være hensiktsmessig at regionstyret har en dedikert person i styret ansvarlig for forhandlingsarbeidet i perioder med høy aktivitet.

2.3.2 Vervearbeid

På lik linje med forhandlingsberedskap er medlemsvekst og medlemspleie en viktig del av oppgaveporteføljen til regionstyret. Det er gjennom dette arbeidet regionstyret kan sørge for at verveinnsatsen er gjennomtenkt og målrettet. I vervearbeidet er sekretariatet en viktig samarbeidspartner i utforming av tallgrunnlag og profileringsmateriale. Tallgrunnlaget er et nyttig verktøy for å anslå hvor det kan være hensiktsmessig å rette verveinnsatsen. Denne innsatsen kan forsterkes med målrettet profilering av forbundet mot enkelte yrkesgrupper, tariffområder eller andre miljøer. Regionene kan ta initiativ til vervekampanjer. Gjennomføring av lokale vervekampanjer avklares med sekretariatet.

2.3.3 Rådgivning opp mot lov- og avtaleverk

Regionstyret vil være de tillitsvalgtes nærmeste støttespiller i krevende saker i forbindelse med konflikt på arbeidsplassen, omorganisering/omstilling og andre arbeidsrettslige problemstillinger. Regionstyret vil også gjerne være kontaktpunktet for medlemmer uten lokal tillitsvalgt. Dette innebærer at regionstyremedlemmer må være beredt på å gå inn som forbundets representant i tilfeller der det oppstår uenigheter mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Rådgivertjenesten i sekretariatet kan være en god sparringspartner i slike tilfeller for å drøfte de aktuelle problemstillingene.

I individuelle saker er det det enkelte medlem som «eier» sin sak. Det innebærer at de kan velge å be om bistand hos sekretariatet uten å ha vært innom lokale eller regionale ledd, eller for den saks skyld søke bistand utenfor forbundet. I behandlingen av slike saker gjelder det en generell taushetsplikt og man skal kun dele informasjon om saken når det skjer i forståelse med det aktuelle medlemmet. Regionstyret har derfor ikke noe generelt innsyn i denne typen saker.

Regiontillitsvalgte som bistår i denne typen saker, bør fortløpende vurdere om man skal koble på sekretariatet.  Når dette bør gjøres vil avhenge både av sakstype og den tillitsvalgtes kompetanse og kapasitet. Er man usikker er det alltid lurt å søke råd, ofte er det tilstrekkelig at sekretariatet opptrer som en faglig støtte og sparringspartner. Denne typen samarbeid skjer for øvrig også «motsatt vei»: Ansvarlig rådgiver i sekretariatet vil relativt ofte mene det er hensiktsmessig å koble på lokale/regionale krefter, enten fordi man trenger en stedlig representant eller fordi de innehar verdifull kunnskap. Medlemmenes rettigheter i individuelle rådgivningssaker fremkommer av Akademikerforbundets «retningslinjer for rådgivningstjenesten».

Aktuelle temaer i slike saker kan være konfliktsaker (for eksempel saker om mobbing og trakassering), omorganisering, nedbemanning/rasjonalisering, varsel om oppsigelse, arbeidsgivers styringsrett og sykemelding.

2.3.4 Kompetanse – kompetanseutvikling

Grunnkurs for tillitsvalgte og andre kurs som forbundet arrangerer, for eksempel omorganisering, gir nyttig kompetanse for arbeid knyttet til saker opp mot lov- og avtaleverk. I tillegg arrangerer forbundet flere forskjellige typer sentrale kurs som gir kompetanse og kompetanseutvikling. Det er ønskelig med representasjon fra regionstyret på de ulike sentrale kursene.

2.4 Politiske oppgaver

Som det kommer frem i retningslinjene, er regionstyrene ansvarlig for løpende politisk arbeid i regionen. Et betydelig ansvar som ligger til denne oppgaven, er å engasjere regionens medlemmer i aktuelle saker og hente inn medlemmenes meninger. Det politiske arbeidet handler om å utøve og utforme forbundets politikk. For å lykkes med arbeidet, må regionen ha etablert fysiske og digitale møteplasser for medlemmer og tillitsvalgte.

Hvordan arbeide med politikk i regionen?

Regionen vurdere hvilken arbeidsform som er hensiktsmessig ut fra sakens innhold og kompleksitet.

Digitalt

•    Digitale nettverk for tillitsvalgte er en viktig arena for det politisk arbeidet i regionen.
•    Digitale medlemsmøter i regi av regionen eller lokallag i samarbeid med regionen.

Fysiske møteplasser

•    Møter med tillitsvalgte mellom årsmøtene.
•    Medlemsmøter i lokallagene.
Arbeidsgrupper og referansegrupper
Regionen kan oppnevne arbeidsgrupper og referansegrupper som kan bistå i det politiske arbeidet.

Dialog pr. e-post
Regionen kan ha dialog pr. e-post med medlemmer og tillitsvalgte.

2.4.1 Sentrale saksområder

Lønns- og arbeidsvilkår

Sentralt er politikken knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Akademikerforbundets politiske plattform er viktig for tillitsvalgtes arbeid i lokale lønnsforhandlinger og i partssamarbeidet. En aktiv formidling av forbundets lønnspolitikk er av stor verdi.

Politisk arbeid / oppdrag fra Hovedstyret

Hovedstyret utformer årlige strategidokumenter som gir føringer for det politiske arbeidet. Regionene skal følge opp dette arbeidet for relevante saksområder.

Høringer

Hovedstyret kan utbe svar fra regionene til myndighetenes høringsdokumenter.

Arbeid med Politisk plattform som vedtas av Landsmøtet
Regionene må gjøre seg kjent med innholdet i Politisk plattform og gjennom langsiktig arbeid bidra til opprettholdelse, endring og utvikling. Landsmøtet vil ta stilling til innspill fra regionene som er behandlet i årsmøtene.

Regionale møteplasser skal være tyngdepunkt for lønnspolitikk, forhandlingskompetanse, faginteresse og organisasjonspolitikk. Dette kan være tematiske møter som holdes av regionstyret, eksterne foredragsholdere eller de kan ta mer form som diskusjonsforum for tillitsvalgte, hvor aktuelle problemstillinger blir løftet frem for drøfting. Slike nettverksmøter kan være viktige kontaktflater både for å drive frem organisasjonspolitiske prosesser, skape engasjement blant medlemmene og verve nye medlemmer.  

Deltagelse på regionale møteplasser kan gjerne bli utfordret av hensyn til geografiske avstander, tilgjengelighet og tid. Digitale møteplasser gir derfor regionstyrene en god mulighet til å kunne samle medlemmene helt eller delvis i digitale møterom. Som nevnt i avsnittet over vil også slike møteplasser kunne være et viktig bidrag i regionstyrets operative politiske arbeid. Regionstyret bør ha god kompetanse på planlegging og gjennomføring av digitale møter og det anbefales å delta på sentral opplæring i dette.
Under er det satt opp eksempler på typer møter det er naturlig at gjennomføres i regi av regionstyrene, og det er kommentert iht. til skille mellom digital og fysisk møteplass. Selv om digitale møter har kommet for å bli, er det viktig å gjennomføre fysiske treff for både tillitsvalgte og medlemmer. Dialogen og dynamikken i møtene er stort sett bedre når man treffes fysisk, mens digitale møter er fint supplement mellom fysiske møter som kanskje ikke arrangeres så ofte. Uavhengig av om møtet organiseres digitalt eller fysisk bør forpliktelse til deltagelse være den samme og dersom man melder seg på, bør man være delaktig under hele programmet.

Ordinære medlemsmøter

Ordinære medlemsmøter for lokallagene bør fortrinnsvis arrangeres fysisk. Mye av hensikten med disse møtene er å forankre forbundet lokalt og inkludere alle medlemmene i virksomhetsanliggende spørsmål. Mellomfysiske medlemsmøter kan det likevel være hensiktsmessig å supplere med korte digitale møteplasser i perioder hvor tillitsvalgte har et stort behov for å informere, eller innhente informasjon. Dette kan eksempelvis være i forbindelse med årlige lønnsforhandlinger, omstillingsprosesser eller særavtaleforhandlinger.

Regionstyremøter

Jevnlige regionstyremøter bør fortrinnsvis avholdes fysisk. Regionstyrene har en bred oppgaveportefølje og styremedlemmene har gjerne dedikerte roller i styret. På en fysisk møteplass vil det være enklere å konsolidere dette mangfoldet av arbeidsoppgaver slik at driften av regionen fremstår som helhetlig og målrettet for medlemmene. Geografiske avstander gjør likevel at noen regionstyremedlemmer vil finne det utfordrende å delta fysisk, i så tilfelle kan det være aktuelt å legge opp til en såkalt hybrid modell hvor møtet i hovedsak er fysisk, men at noen deltar digitalt. Dersom dette praktiseres, bør den fysiske møteplassen turnere rundt i regionen slik at belastningen med reisevei blir jevnt fordelt.

Forhandler-kickoff

Denne møteplassen har som hensikt å være nettverksbyggende for forhandlerne i regionene og bør kun avholdes fysisk med mindre det er forhold som tilsier at det ikke lar seg gjennomføre. Det sosiale innslaget er viktig, og erfaring tilsier at dette vanskelig lar seg erstatte av digitale løsninger.

Kurs for medlemmer og tillitsvalgte

Digital eller fysisk løsning her vil avhenge i stor grad av innhold og form på kurset. Dersom det legges opp til et heldagskurs i arbeidsrett eller tariff, bør kanskje det fysiske alternativet vurderes. Dersom det derimot kun planlegges å gjennomføre et kort frokost/lunsj-kurs, vil det kanskje være mer hensiktsmessig å legge opp til en digital møteplass.

Det skal være faste nettverksmøter i regionene med tillitsvalgte i kommunal sektor. Møtene skal være et lavterskeltilbud, og hensikten med møtene er at tillitsvalgte gjennom diskusjon og erfaringsutveksling skal bli enda tryggere i sine roller, og bli bedre kjent med de ulike organisatoriske leddene i forbundet.  Jevnlige møter med de tillitsvalgte vil bidra til stabil representasjon ved arbeidsplassene, noe som igjen vil skape medlemsvekst. Det vil også gjøre det lettere å få medlemmer til å stille til valg som tillitsvalgt. Medlemmene vil oppleve en levende arbeidstakerorganisasjon som diskuterer arbeidslivspolitikk i lokallagene, har kompetanse til å bruke medbestemmelsesapparet fullt ut, og som gir enda bedre bistand i enkeltsaker.

Regionstyrene er ansvarlig for gjennomføring av møtene, og kan be om bistand fra sekretariatet ved behov. Det er opp til regionstyret å vurdere, gjerne i samråd med de tillitsvalgte, hvor ofte møtene skal finne sted, med det anbefales å ha faste møtetidspunkt og minimum tre møter i halvåret. Det anbefales å ha en kombinasjon av fysiske og digitale møter: et fysisk møte på våren og et på høsten, og resten digitalt. Det anbefales å sette opp møteplan i begynnelse av hvert år.
Målet er at alle tillitsvalgte skal tilhøre et nettverk. Regionen står fritt til å sette sammen nettverkene slik de selv ønsker, men tillitsvalgte i kommunal sektor er et minimum.

Sekretariatet arbeider for å videreutvikle og opprette nettverk for tillitsvalgte i de andre sektorene. En del er allerede på plass, spesielt i stat (NAV, Skatteetaten, Statsforvalterne m.fl.) Fram til alle tillitsvalgte tilhører et tariffspesifikt nettverk er det bare positivt om regionstyrene inviterer alle tillitsvalgte til nettverksmøter. Om det opprettes et felles nettverk for alle tillitsvalgte, eller om de deles inn i tariffspesifikke nettverk er opp til regionstyret å avgjøre, gjerne i samråd med de tillitsvalgte. Ta hensyn til antallet nettverksdeltakere, slik at lavterskelprofilen beholdes. Det er også mulig å lage en kombinasjon av møter: noen som er tariffspesifikke og noen som er for alle tillitsvalgte.

Det bør jevnlig kalles inn til egne møter med nye tillitsvalgte for å se til at de får all relevant informasjon fra arbeidsgiver, at de får innkalling til nettverksmøter, og at de generelt er bekvemme i rollen som tillitsvalgte. Nye tillitsvalgte bør følges opp ekstra i alle fall fram til de har gjennomført en runde med lokale forhandlinger.

2.6.1 Tema i møtene

Foruten at nettverkene skal bidra til at de tillitsvalgte blir bedre kjent med hverandre og at det får tettere kontakt med regionstyrene, skal man i nettverksmøtene ved hjelp av noen faste punkter komme tettere på vervearbeidet og forhandlingsberedskapen. Medlemsutvikling skal være fast punkt på alle møtene, og når det nærmer seg lokale forhandlinger skal forhandlingsberedskapen gjennomgås.

Utover disse punktene står regionstyrene fritt til å sette agenda for møtene, og om det er spesielle saker som skal diskuteres kan regionstyret be om bistand fra sekretariatet om det er behov for det. Dersom politisk ledelse eller sekretariatet ber om innspill til saker, skal disse også diskuteres i nettverkene. Det er også anledning til å leie inn en ekstern kurs/foredragsholder til et nettverksmøte. Husk i så fall å sende inn OU-søknad.

Her finner du OU-søkeskjema

Tariff er et tema i forbundet gjennom hele året, og nettverkene kan gjerne ta utgangspunkt i de ulike fasene i tariffarbeidet når agenda for møtene skal settes opp:

• Vinter/tidlig vår: Forberedelse til sentrale forhandlinger: innspill til krav, jf. Tariffkonferansen. Fokus på lokal lønnspolitikk.
• Sen vår/tidlig høst: Oppsummering av de sentrale forhandlingene og gjennomgang av forhandlingsberedskapen før lokale forhandlinger: er de tillitsvalgte godt nok forberedt til å gjennomføre forhandlinger? Behov for opplæring utover sentrale forhandlingskurs?
• Høst/vinter: Oppsummering og evaluering av lokale forhandlinger og fokusområder framover:
• Er det behov for å gjennomføre særskilte forhandlinger?
• Peker det seg ut noen særlige satsningsområder fram mot neste lønnsoppgjør?

Utover tariffarbeid er nettverksmøtene en god læringsarena for de tillitsvalgte. Ta gjerne utgangspunkt i forbundets kurskalender, og følg opp temaer fra de sentrale kursene.

2.6.2 E-post til nye tillitsvalgte

Alle nye tillitsvalgte får tilsendt en e-post fra sekretariatet med kort informasjon om tillitsvalgtrollen og lenke til relevante dokumenter på nettsiden vår. Denne sendes i kopi til region.xxx@akademikerforbundet.no. Regionstyret bør ta kontakt med de nye tillitsvalgte og presentere seg, og få vedkommende inn i loopen når det gjelder forhandlingsberedskap og tillitsvalgtnettvek. Den nye tillitsvalgte bør også settes i kontakt med vervekoordinator.

2.6.3 Tillitsvalgte i sosiale medier

Facebook-gruppen Tillitsvalgte i Akademikerforbundet er en lukket gruppe for våre tillitsvalgte. Forespørsel om medlemskap i gruppen godkjennes av sekretariatet. Her kan tillitsvalgte diskutere seg imellom, og dele erfaringer og nyttige tips med hverandre. Sekretariatet legger også ut relevant stoff i denne gruppen. Alle tillitsvalgte som har en facebook-profil oppfordres til å være med, det samme gjelder styremedlemmer og vervekoordinatorer.

Fag- og interessegruppene har også grupper og sider på Facebook og Instagram, og tillitsvalgte bør oppfordres til å følge disse sidene om det er relevant for medlemsmassen ved arbeidsstedet.