Kapittel 12 Student

Studentutvalget i Akademikerforbundet er en organisatorisk enhet/rådgivende utvalg som er opprettet for å ivareta studentmedlemmenes beste innad i forbundet. Studentutvalget deltar på vegne av studentene i sentrale spørsmål som er relevant for studentmedlemmene, både organisatorisk og politisk i forbundet. I tillegg til å være et rådgivende utvalg i forbundet, deltar også studentutvalgets leder i Unio-studentene, sammen med representanter fra de andre Unio-forbundene.

Retningslinjene finner du her.

I organisasjonen

Studentutvalget er representanter for studentmedlemmene. Medlemmene har dermed et ansvar for å holde seg oppdatert på relevante saker for studentmedlemmene våre, både internt og utenfor forbundet. Studentrekruttering er viktig for å jevne ut alderskurven i organisasjonen, og tilføre nye, unge medlemmer til forbundet. Studentene utgjør også den yngste medlemsgruppen i forbundet, og studentarbeidet byr dermed på et annet perspektiv inn til forbundet. Det overordnede målet med studentarbeidet i Akademikerforbundet skal være å rekruttere studentmedlemmer, som får en trygg havn hos oss, og forblir medlemmer også gjennom yrkeslivet, og eventuelt videre inn i pensjonstilværelsen.  

Studentutvalget og studentarbeidet representeres ved studentleders deltakelse på de sentrale møteplassene i forbundet, f.eks. Politisk Råd, Ledersamlinger, Landsmøte og Tariffkonferansen. Studentleder, studentutvalgets representanter, eller andre engasjerte studentmedlemmer kan også delta dersom de blir invitert. Det oppfordres også til god kommunikasjon mellom forbundets ulike organisatoriske ledd, da studentarbeidet ofte går på tvers av bransje-, tariff- og regiontilhørighet. 

I regionen

Til tross for at studentarbeidet strekker seg over flere organisatoriske ledd, er forankringen i forbundets regioner viktig for å veilede studentene gjennom overgangen fra student til yrkesaktiv. Studentrekruttering er også lettere å få til i regionene dersom regionene er involvert og informert om hvilke studentrelaterte ting som skjer i sin region. Det oppfordres til at regionene inviterer representanter fra studentutvalget der de ser det som relevant (årsmøter, karrieredager, seminarer, medlemsmøter, etc.), samt informerer om eventuelle arrangementer i regionen som er studentrelevante. På denne måten kan studentutvalget delta i å promotere gjennom sine kanaler, samt bidra til et økt engasjement i regionen. Det samme prinsippet gjelder også andre veien, og studentutvalget har et ansvar for å gjøre regionene oppmerksom på eventuelle medlemsmøter eller lignende som holdes i regionen. Særlig aktuelt er dette dersom man har medlemsmøter med mange sisteårsstudenter, da det er en naturlig plass å invitere regionen med i arrangementet, for å gi tilstrekkelig informasjon om overgangen fra student til yrkesaktiv.

Akademikerforbundet har også en regionkontakt, som har oversikt over regionenes arbeid. Det oppfordres til jevnlige kontaktpunkter mellom studentleder og regionkontakt, der de holder hverandre oppdatert og informerer om planer for videre arbeid. Studentleder har videre en stående invitasjon til deltakelse på månedlige møter for regionlederne.

I fag- og interessegrupper

Akademikerforbundets fag- og interessegrupper (FIG) er blant de viktigste samarbeidsgruppene studentutvalget har i sitt arbeid med verving/rekruttering, medlemspleie og politikk. Forbundets medlemskriterier gjør at medlemspotensialet kan virke uendelig stort, og FIG-ene er dermed naturlige steder å starte når det gjelder studentrekrutteringen. Det er dermed helt avgjørende for studentarbeidet å ha tett dialog med styrene for disse gruppene.  

Når det gjelder rekruttering av nye studentmedlemmer, er det lurt å peke seg ut spesifikke campus der fagfeltene FIG-ene representerer er en del av studietilbudet. Det er en fordel å delta på stands, presentasjoner, medlemsmøter o.l. med representanter fra studentutvalget og den aktuelle fag- og interessegruppen. Da får potensielle medlemmer muligheten til å komme i kontakt med noen fra eget fagfelt, så vel som en generell studentrepresentant fra forbundet. Dette gjelder også for eventuelle medlemsmøter, seminarer, konferanser eller lignende.  

Politisk kan også samarbeidet med FIG-ene være svært nyttig. Noen ganger kan politiske saker gjelde studentmassen innenfor et fagfelt relevant for en av FIG-ene. Samarbeid på slike saker bidrar til økt engasjement, og nyanserte prosesser. Det oppfordres til at studentleder deltar på relevante samarbeidsmøter for FIG og student, slik at prosessene med politiske saker kan samkjøres og optimaliseres på en måte som best mulig representerer medlemsmassen det gjelder.

I sekretariatet

Studentleder har et naturlig samarbeid med sekretariatet. Det oppfordres til å ha løpende dialog om ting som er relevante for sekretariatets arbeidsområder, f.eks. medlemsregister, profileringsartikler, rådgivning og bistand til studenter, etc. I tillegg er lurt å ha månedlige statusmøter med bl.a. generalsekretær om hvordan studentarbeidet går, og hvilke ting som planlegges fremover. Dette er med på å gi en god oversikt over studentarbeidet i organisasjonen, samt koble på bistand fra sekretariatet der det trengs. 

Med andre samarbeidspartnere

Gjennom arbeidet med studentsaker, kan det være behov for å samarbeide med andre aktører Akademikerforbundet har kontakt med. Et eksempel kan være Unio, som Akademikerforbundet er en del av. Unio-studentene er en gruppe som består av studentrepresentanter fra Unios medlemsforbund, og samarbeidet består av møter (behovsavhengig) og seminarer (én gang per semester). Unio tilbyr en arena der studentene kan samles om saker som de har til felles på tvers av forbundene, og bidrar til økt samarbeid og «slagkraft» på saker som angår alle studentmedlemmene fra forbundene. Det oppfordres til at studentleder (eller et medlem av studentutvalget) deltar på Unio-studentenes møter og samlingspunkter, for å bidra til at Akademikerforbundets studentmedlemmer blir representert. Les mer om unio-studentene her.

I tillegg til Unio-samarbeidet, er også Akademikerforbundet i kontakt med flere andre aktører for å dekke ulike behov. Dette kan gjelde alt fra forsikring, til markedsføring, til utarbeiding av profileringsartikler. Det anbefales at studentleder engasjerer seg der det er aktuelt og relevant, i møte med andre samarbeidsaktører. Det er også en del av samarbeidet med sekretariatet at studentleder blir orientert og invitert med i slike samarbeid.

Økonomi

Studentarbeidet i Akademikerforbundet er underlagt vanlig drift av forbundet, og har dermed ikke noen selvstendig økonomi. Alle økonomiske spørsmål skal gå via generalsekretær.

Håndtering av utlegg 

I situasjoner der enkeltpersoner må legge ut for forbundet, skal dette håndteres i henhold til regelverk for reiseregninger. Se kapittel 4 i håndboken.

Frikjøp

Studentarbeidet vurderes på lik linje som alle andre organisatoriske enheter om hvorvidt frikjøp er aktuelt for det kommende året. Hovedstyret vedtar frikjøp per budsjettår. 

Studentleder har tilgang til, og hovedansvar for, mailadressen tilknyttet studentarbeidet i Akademikerforbundet. Mailadressen er student@akademikerforbundet.no, og følger med vervet. Tilgangen til denne mailen går altså «i arv» med studentledervervet.

Det samme gjelder Sharepoint, der studentleder har eget område til studentutvalgets dokumenter.

Det er studentleder i samarbeid med sekretariatet sitt ansvar å ha kontroll på studentmedlemmene i medlemsregisteret. Dette innebærer å ha oversikt over antall studentmedlemmer vi har per region, og per fag- og interessegruppe.

Det er også studentleders ansvar å fylle ut tilleggsinformasjon manuelt i medlemsregisteret, dersom dette trengs.

Studentutvalget kan få henvendelser fra medlemmer som trenger hjelp til forskjellige saker. Akademikerforbundet tilstreber å ha kort responstid på henvendelser fra medlemmer, noe studentleder og studentutvalget skal bidra til. Dersom henvendelsen kan besvares i sin helhet uten bistand fra sekretariatet bør det tilstrebes å gjøre dette raskt. Dersom det trengs bistand fra sekretariatet videresendes saken til dem.

Studentutvalgsmøter skal holdes minimum 2 ganger per semester ifølge retningslinjene, men kan også holdes oftere. Ved begynnelsen av hvert semester kan det være lurt å ha en forventningsavklaring om møtestruktur, slik at man lett kan finne en struktur som fungerer best mulig for arbeidet som skal gjøres. Noen ting man bør tenke på i en slik forventningsavklaring kan være:

• Møtehyppighet
• Møtevarighet
• Hvor mange fysiske versus digitale møter skal det være?
• Hyppigere og/eller lengre møter i travle perioder?

Til tross for at det kan være lettere å holde møtene digitalt, bør det tilstrebes å ha minimum et fysisk møte per semester, gjerne i kombinasjon med noe sosialt. Økonomiske rammer for bevertning og sosiale aktiviteter avtales med GS.

Det er studentleders ansvar å kalle inn til møter med studentutvalget. Dette bør gjøres i god tid før møtet, og bør gi møtedeltakerne en pekepinn på hva man skal gjennom av saker i løpet av møtet. Det kan være en god idé å utarbeide en møteoversikt i felleskap, i begynnelsen av hvert semester. På denne måten kan møtedeltakerne lettere planlegge og prioritere møter, og man unngår mye forfall.  

Saker som tas opp møter med studentutvalget vil variere fra gang til gang, men noen eksempler på faste møtesaker bør være:

• Godkjenning av innkalling og saksliste + møtereferat/møtenotat fra forrige møte.
• Medlemsvekst (gjerne sett opp mot forbundets vekststrategi).
• Siden sist.
• En gjennomgang av aktiviteter i studentarbeidet siden forrige møte.
• Aktuelt fra Hovedstyret (dersom det er aktuelle saker).
• Aktuelt fra Unio-studentene (dersom det er aktuelle saker).
• Eventuelt

Hovedfokuset til studentarbeidet i Akademikerforbundet skal være å tilby en trygg og god organisasjon, som kan følge dem fra studenttiden og gi en god start på arbeidslivet. Rekruttering av studentmedlemmer er derfor det viktigste vi gjør. Studenter kan likevel også være en utfordrende gruppe å nå ut til, da det er svært stor konkurranse om oppmerksomheten deres. Mange ulike organisasjoner ønsker seg studentmedlemmer, og mange tilbyr goder for å ha studenter som medlemmer. Vår jobb bli derfor å klare å nå gjennom med budskapet vårt på en effektiv, men forståelig måte. 

Retorikken vi bruker har mye å si for hvordan studenter oppfatter oss som forbund, og det er viktig at vi mestrer balansegangen mellom å selge oss selv inn som noe som er verdt å være med på, samtidig som vi ikke lover ting vi ikke kan levere, eller bruker argumenter som stiller andre i et dårlig lys.

Et av de viktigste prinsippene studentutvalget har hatt gjennom sitt studentarbeid, har vært å ta i bruk retorikk som tar frem den prinsipielle viktigheten av fagorganisering, og roser studentene dersom de er fagorganisert – til og med når det ikke er hos oss. Det viktigste er at studentene bidrar til et organisert yrkesliv. Dersom det er hos et konkurrerende forbund, er det selvsagt viktig å presentere Akademikerforbundet som et godt alternativ, men det er viktig at valgfriheten holdes høyt.

Studiestart

Studiestart er den viktigste rekrutteringssesongen i løpet av skoleåret. Det er viktig at Akademikerforbundet er synlig og til stede på så mange steder som mulig i løpet av fadderukene og studiestart. Gode tips for planlegging og gjennomføring av studiestart kan være:

Ta utgangspunkt i FIG-ene. Akademikerforbundet har et såpass stort medlemspotensial hos studenter, at det er viktig å ha noen holdepunkter for hvor man skal legge ned innsatsen når det gjelder verving. Fag- og interessegruppene våre gir et naturlig sted å starte når det gjelder planlegging av studiestart.

Prioriter steder der man kommer i direkte kontakt med relevante studentgrupper. Dette kan være å presentere forbundet i en undervisningstime, karrieredager for spesifikke studieretninger (f.eks. barnevern eller dyrepleiere), medarrangør av fadderukeaktiviteter etc.

Vær ute i god tid – selv om studiestedene kan være trege med planleggingen. Grunnet ferie og dato for svar på studieopptak, kan av og til studiestedene være trege med å planlegge studiestart. Det er likevel lurt å være tidlig ute, slik at man har en noenlunde plan for stands og arrangementer. Dette gjør det lettere å koordinere med regioner og sekretariatet.

Ta med nok profileringsartikler. En stand bør se innbydende og bra ut. Ta med roll-up, strøartikler, brosjyrer, plakater og eventuelle innmeldingsgaver. Det kan også være lurt å ha med egen PC, slik at man kan tilby hjelp med innmelding.

Ha minst to personer per stand. Det er lurt å være minimum to personer dersom man skal stå på stand eller ha en verveaktivitet. Det gjør gjennomføringen lettere, og senker samtidig terskelen for at folk tør å komme bort å snakke med dere.

Legg gjerne igjen brosjyrer og heng opp plakater på campusene man besøker, dersom det er lov.  

Studieslutt

Studieslutt kan også være en god rekrutteringsarena for nye medlemmer. Dersom en gruppe studenter er i ferd med å fullføre sine studier, kan Akademikerforbundet tilby blant annet gjennomlesing av arbeidskontrakt før signering, for å hjelpe til i overgangen mellom student og yrkesaktiv.
 
Dersom man har vært studentmedlem, får man også redusert kontingent det første året som yrkesaktivt medlem. Det kan dermed være lurt å arrangere verveaktiviteter rundt oppstarten av vårsemesteret, for å få med sisteårsstudenter.

Andre rekrutteringsarenaer

Det er lurt å være klar over hvilke rekrutteringsarenaer som er aktuelle å delta på, særlig på studiesteder der det finnes større grupper av studenter med naturlig tilknytning til en av Akademikerforbundets fag- og interessegrupper. Det kan f.eks. være:

• Karrieredager
• Jobbmesser
• Konferanser for relevante studieretninger

Det er også viktig å huske at medlemsmøter er svært gode rekrutteringsarenaer. Det er fullt mulig å arrangere todelte medlemsmøter, der én del er åpen for alle (et foredrag f.eks.), og den andre er kun for medlemmer. I tillegg oppfordres det til å holde stands etc. dersom man uansett har måttet reise til en campus for et medlemsmøte.

Studentkontakter er lurt å benytte seg av for å få bedre tilgang til studentmedlemmene på spesifikke studiesteder. Av og til ønsker ikke studentene å være medlem av et studentutvalg, men kan stille som studentkontakt. Det er lurt å etablere studentkontakter på studiesteder der man har flere studentmedlemmer, men ikke har et studentlag med eget styre. På denne måten får man f.eks. lettere bestilt rom til medlemsmøter, lettere tilgang til studieplaner og timeplaner for planlegging, og man får et kontaktledd mellom det sentrale arbeidet og studiestedet. 

Medlemspleie kan bety ulike ting for ulike grupper i forbundet. For noen kan god medlemspleie være hyppige medlemsmøter, for andre kan det holde med e-poster. Det er viktig å spørre gruppene med studentmedlemmer hva de ønsker at studentarbeidet skal fokusere på, og ta det til etterretning.

Medlemsmøter

Medlemsmøter er gullstandarden for medlemspleie, da det gir muligheten for dialog med medlemmene, og et innblikk i hva som opptar dem. Det er lurt å holde medlemsmøter i etterkant av store verveperioder, spesielt på steder der det har kommet inn mange studenter. Dette gir kontinuitet i arbeidet, samt en mulighet for studentene til å stille spørsmål og engasjere seg i saker.

Medlemsfordeler

Medlemsfordeler er også en form for medlemspleie. Studentutvalget v/studentleder skal ha ansvar for å være i dialog med sekretariatet og hovedstyret om hvilke medlemsfordeler som er aktuelle for studentene. Medlemsfordelene finner du her. 

Kampanjer

Kampanjer kan også være medlemspleie. I samarbeid med sekretariatet kan det utarbeides studentkampanjer for å oppfordre til verving eller økt engasjement. Kampanjer kan være effektive dersom man ser stort potensiale og har riktig «belønning» for det man ønsker å oppnå.  

Politikken i Akademikerforbundet er partipolitisk uavhengig. Dette betyr at forbundets politikk ikke er knyttet til spesifikke politiske partier i Norge. Dette gjelder også Studentpolitikken. Se Akademikerforbundets politiske dokument her.  

Det er også et eget studentpolitisk dokument, vedtatt i Hovedstyret, som ligger til grunn for hvordan studentpolitikken i Akademikerforbundet skal formes.

Høringer

Dersom det kommer høringer, kan det være aktuelt for studentutvalget å skrive høringssvar på vegne av studentmedlemmene i Akademikerforbundet. Dette skal gå gjennom GS og Hovedstyret før det sendes. Det kan også være aktuelt å benytte seg av felleskapet i Unio-studentene for høringssvar, for å få mer tyngde og gjennomslagskraft i høringssvaret.

Media

Dersom det er mediesaker som studentarbeidet i Akademikerforbundet er involvert i, eller ønsker å ta del i, er det mulig å skrive debattartikler, meningsinnlegg, kronikker, etc., og på den måten delta i den offentlige debatten. Noen gode huskeregler for deltakelse i offentlige debatter:

• Dersom man gjør dette på vegne av alle studentene i Akademikerforbundet, skal det være forankret i studentpolitikken, og den generelle studentoppfatningen.
• Vær tydelig på hvilken gruppe man snakker på vegne av.  
• Sørg for at saken er tydelig og godt skrevet.

Det er lurt å involvere sekretariatet eller andre aktuelle aktører i arbeidet, slik at man får flere perspektiver før utsending.

Grafisk veileder for Akademikerforbundet, samt grafiske elementer for Akademikerforbundet student, finner du her:

• Den grafiske veilederen for Akademikerforbundet.
• Studentgrafikk.

Kommunikasjon med medlemmer er viktig for at studentarbeidet skal fungere optimalt. God kommunikasjonsflyt gir oss muligheten til å nå ut til studentene, men gir også muligheten for rask og effektiv tilbakemelding fra medlemmene. Det er derfor viktig å ha fokus på dette i studentarbeidet – særlig siden studenter gjerne er en gruppe som ofte skifter kommunikasjonsplattformer, og får informasjonen sin på en annen måte enn andre medlemmer gjør.

SoMe

Tilstedeværelse på sosiale medier er viktig for å bedre informasjonsflyt, samt øke synligheten til forbundet. Det er studentutvalgets ansvar å ha oversikt over hvilke profiler vi administrer på ulike SoMe-plattformer, samt å holde dem oppdatert. Dersom det er hensiktsmessig, kan det opprettes nye SoMe-profiler på aktuelle SoMe-plattformer, i samarbeid med sekretariatet.

Det kan også være aktuelt å ta i bruk sosiale medier til å fronte kampanjer og poste sponsede innlegg i perioder der man ønsker å nå ut til flere potensielle studentmedlemmer. Eksempler kan være på sommeren, når nye studenter begynner å få svar på studieopptak, og starter forberedelsene for studieåret. Slike kampanjer, og sponsede innlegg avtales i samarbeid med sekretariatet/Hovedstyret. 

Web

Det er studentutvalget og studentleders ansvar å ha oversikt over studentdelen av nettsiden. Dette innebærer å sørge for at all informasjon er oppdatert og korrekt, og at aktuelle artikler, nyheter og tekster blir postet. 

Samarbeid med sekretariatet om kommunikasjon og informasjon

Studentutvalget v/studentleder har et ansvar for å samarbeide med sekretariatet ang. hva som gjøres av kommunikasjon til studentmedlemmene. Det er viktig at studentutvalget holdes oppdatert på hva som sendes ut i Winorg Dialog, samt at sekretariatet får beskjed om hva som sendes ut til studentmedlemmene av informasjon, spørreundersøkelser og lignende.

Akademikerforbundets studentarbeid utvikles hele tiden. Studenter er en dynamisk gruppe, som endrer seg fort, og det er viktig at studentarbeidet klarer å «holde følge» med utviklingene som skjer.  

Et overordnet mål for studentarbeidet i Akademikerforbundet skal være en demokratiseringsprosess, der flere ledd skal være selvgående. I praksis betyr dette at studentarbeidet bør gå i retning av årsmøter for å velge en studentledelse, heller enn at ledelse oppnevnes av Hovedstyret.  

Det er også et mål for studentarbeidet at flere ledd skal bli uavhengige i sin del av studentarbeidet, for eksempel ved dannelse av studentlag tilknyttet en campus eller en faglig retning, med egne styrer og internt arbeid med relevante saker for det studentlaget.

For å oppnå disse to målene kreves det målrettet arbeid både 

• eksternt i forbundet:
• Verving av flere medlemmer.
• Rekruttering av studentkontakter.
• Rekruttering av medlemmer til studentutvalget.
• Det bør tilstrebes å ha et medlem av hver FIG i studentutvalget, da dette skaper bedre faglig bredde og flere perspektiver på saker som er aktuelle for større grupper av studentmedlemmene.
• Opprettelse av studentlag.
• og internt i forbundet:
• Planlegge langsiktige mål ut ifra landsmøteperioder.  
• Hvordan er samarbeidet med FIG-ene lagt opp?
• Hvordan fungerer studentarbeidet i ulike regioner?
• Hvordan kommuniserer vi best med forskjellige grupper studenter?
• Hvordan skal studentpolitikken se ut?
• Hvordan kan samarbeidet i Unio-studentene best utnyttes?